var overskriften på Kulturdepartementets pressemelding da 3,4 milliarder kroner av Norsk Tippings overskudd nylig ble fordelt til idrettsformål. 3,4 milliarder kroner er mye penger og vi er svært glade for denne støtten. Det utgjør omtrent 15 prosent av det idrettslag, kommuner, fylkeskommuner og staten i sum bruker på tilrettelegging for idrett. Tas verdien av alle dugnadstimer med utgjør spillemidlenei underkant av 10 prosent.
Overskriften er god, det er det vi ønsker alle sammen – at flere, helst alle, skal få være med i idrettslaget og føle mestring og idrettsglede sammen med gode venner. De fleste har denne muligheten i dag, men noen stenges dessverre ute av ulike grunner.
Økonomi er en kjent hindring for noen, selv om idrettslagene er flinke til å ta vare på alle som møter opp. Her har regjeringen nylig tatt grep for å bedre situasjonen gjennom å bruke 125 millioner kroner av spillemidlene til inkluderende tiltak i idrettslagene. Det er bra.
En annen og kanskje mindre kjent utfordring er anleggsmangel. Fra egne undersøkelser vet vi at en fjerdedel av idrettsrådene kjenner til idrettslag som ikke kan ta imot alle som ønsker å være med. Manglende tilgang til anlegg er viktig i denne sammenheng. Det at barn i et av verdenes rikeste land ikke får være med i idretten fordi vi ikke tar oss råd til bygge anleggene vi trenger, må vi gjøre noe med. Spesielt fordi vi vet at anleggsbygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vista Analyse har beregnet at for hver krone som investeres i anlegg, får samfunnet tre kroner tilbake i form av bedre folkehelse og økt arbeidsdeltakelse.
Vi har heldigvis en regjering som ser verdien av anleggsbygging og som ønsker å bidra. I regjeringserklæringen står det «Regjeringen vil ruste opp og byggje fleire idrettsanlegg og lage ein nasjonal plan for idrettsanlegg saman med idrettsbevegelsen.»
Det er flott at det arbeides med en slik plan. Etter mange år med vekst i anleggsbyggingen har vi de siste årene sett en til dels kraftig reduksjon i antall søknader og investeringer i idrettsanlegg. Dette skyldes til dels pandemien, men også den store veksten i byggekostnaderog at driften av mange anlegg er blitt vesentlig dyrere. Dessverre har ikke det statlige spillemiddeltilskuddet økt i samme grad. Økte renter gjør også at finansieringskostnadene stiger. Mange kommuner og idrettslag vil naturlig nok vegre seg for å påta seg kostnaden ved å bygge sårt nødvendige idrettsanlegg.
Vi vet at det er relativt sett færre anlegg i kommuner med dårlig økonomi. Det er ikke riktig at tilgangen til idrettsanlegg og muligheten for å være med i idretten skal påvirkes av hvor du vokser opp. Alle barn bør naturligvis ha like muligheter!
I likhet med de andre særforbundene har også fotballen stor underdekning når det gjelder anlegg. Det varslede EU-forbudet mot bruk av gummigranulat berører i tillegg over 1900 fotballbaner og gjør at fotballen nå står overfor store utfordringer.
Det viktigste i en nasjonal plan for bygging av anlegg må være å stimulere kommuner og idrettslag til å bygge anleggene vi trenger. For å lykkes ber vi regjeringen ta følgende seksgrep:
Dette er forslag til tiltak som alle vil bidra til at nødvendige anlegg blir bygget, og at flere fårvære med i idretten. Det vil også bidra til lavere kostnader for idrettslagene og deres medlemmer. I tillegg vet vi at en slik omlegging av anleggspolitikken vil være lønnsom for samfunnet. Husk: En krone investert i anlegg gir tre kroner tilbake!
Dette vil være til beste for enkeltmedlemmer, idrettslag og lokalsamfunnene i hele landet!