For å planlegge god alderstilpasset trening må vi ha kunnskap om de vi planlegger for, kjennskap til sentrale trekk ved barns utvikling er derfor avgjørende. Slik kan vi tilrettelegge for aktivitet som er morsom, tar hensyn til individuelle forskjeller, utnytter gunstige læringsperioder og skaper ishockeyglede.
Barn i alderen 10-12 år har beskjeden lengde- og vektøkning, men stor utvikling av sirkulasjonssystemet (hjerte og lunger) og økt hurtighet. Den motoriske innlæringsevnen når sitt maksimale nivå, også kjent som "den motoriske gullalderen». Denne varer fra 8-års alder og frem til vekstspurten, og gir gode forutsetninger for å trene opp koordinasjon, finmotorikk, balanse og teknikk. Teknikktrening både på og utenfor is vil derfor være hensiktsmessig.
Stadiet er en meget gunstig læringsperiode da barna er svært interessert i læring og har god oppfattelsesevne. De har en forbedret evne til logisk og abstrakt tenkning, hvilket åpner for flere varianter av tilbakemeldinger og spilløvelser. Fra 10-års alder søker barn i økende grad seg selv og sin identitet gjennom aktiviteter / arenaer utenfor hjemmet, og de er kapable til å jobbe sosialt gjennom ulike aktiviteter (team-building).
For de fleste jenter vil stadiet også være starten på puberteten, denne varer for jenter normalt fra 11-års alder og i 2-3 år. Starten på puberteten kjennetegnes av vekstspurten. Puberteten er tiden da det kjønnsspesifikke inntreffer hvilket betyr økt mengde østrogen for jenter. Mer østrogen vil redusere muskeløkningen og øke fettprosenten, som igjen gjør at deres relative styrke og utholdenhet reduseres. For mange er endringen utfordrende og kommunikasjon rundt at det er en naturlig del av den kroppslige utviklingen er viktig. I tillegg vil puberteten føre med seg en økt skaderisiko. Vekstspurten gjør at skjelett, ledd og muskler ikke alltid utvikles i takt, mens endringen i muskel- og fettmasse reduserer den totale tåleevnen for trening. Å dempe den totale treningsbelastningen til spillerne (spesielt de i vekstpurten) er å anbefale. Dette betyr ikke at man nødvendigvis må trene mindre, men annerledes. Blant annet vil variert og allsidig trening virke skadeforebyggende. Treningsbelastning utgjøres av de tre faktorene hyppighet (antall treninger), varighet (lengde på treningsøktene) og intensitet (hvor hard økta er).
