Norsk Ishockey / Isbjørnmodellen / Spiller / NIHFs utviklingsfilosofi

NIHFs utviklingsfilosofi

NIHF sin utviklingsfilosofi er inspirert av olympiatoppen og tilpasset ishockeysporten. Den tar for seg det mest sentrale når det kommer til utvikling av barn og ungdom. Utviklingsfilosofien er ment å skissere hva som er viktig for å få en optimal reise gjennom ishockeyen, og er laget for alle, uavhengig av ambisjonsnivå.

  • For barn og unge (og voksne) er det «farligere» å ikke trene, enn å trene
  • Dersom man ønsker å bli god i noe må en øve på det. De som ønsker å bli litt gode kan øve litt, mens de som ønsker å bli kjempegode må øve kjempemye!
    • Med andre ord: Det er en sammenheng mellom hvor mye en trener og hvilket idrettslig nivå en utvikler over tid.
    • Det er helt greit å spille ishockey, bare fordi du synes det er gøy. Du må ikke ha ambisjoner om en fremtidig toppidrettskarriere.
  • Både uorganisert og organisert aktivitet/trening er viktig. Det uorganiserte stimulerer både motivasjon og kreativitet, i tillegg til at det bidrar med økt aktivitetsmengde for de som ønsker å bli kjempegode.
  • Allsidighet og variasjon er avgjørende for å utvikle seg, opprettholde motivasjon og unngå skader. Ensidighet er utviklingens verste fiende.
  • Du må ha en indre motivasjon og glede ved det du holder på med. Aktiviteten i seg selv må være det som driver deg, ikke ytre påvirkning og andres ønsker. «Veien er målet», derfor må du elske det du holder på med.
    • Du kan elske ishockey, selv om du nødvendigvis ikke elsker å trene eller spille ishockey. Et liv med ishockey kan være så mangt, alle trenger ikke bli spillere. Uansett hvilken rolle du ønsker er det plass for deg i ishockeyfamilien.
  • Å bli god i ishockey er en maraton, ikke en sprint. Ha derfor fokus på langsiktighet, mestring, hensiktsmessig variasjon og helhet.
  • Det viktigste er hvordan du er som menneske. Å behandle andre med respekt, ydmykhet og omsorg er elementært uansett hva du gjør. I ishockeyen tar vi vare på de rundt oss og er gode forbilder.
  • Trenere og foreldre/foresatte kan best bidra å skape gode idrettsmiljøer for unge utøvere gjennom sammen å skape utviklingsorienterte treningsmiljøer i barne- og ungdomsidretten.