Kjære alle sammen!
Aller først vil jeg få lov til å ønske dere alle velkommen til Gardermoen – og nok et ishockey-ting. For flere av dere er dette ett av mange ting dere har deltatt på, men for andre er det det aller første.
La oss derfor forsøke å gjennomføre dette på en måte som alle synes både er hyggelig, forståelig og interessant.
Vi har lagt to tunge år bak oss og det skal jeg selvfølgelig adressere innledningsvis i denne åpningstalen.
Fra styrets side er vi tydelige på at det er vårt ansvar at vi har havnet der vi er, og at det er vårt ansvar å legge en plan for hvordan vi skal komme oss videre. Og senere på agendaen skal vi komme tilbake til hvordan vi ser for oss den veien tilbake gjennom både strategisk plan og langtidsbudsjettet som er lagt frem.
Økonomi
La meg starte med året 2022. Her tok vi med oss 10,5 mill kroner inn fra covid-årene 2020 og 2021 som et resultat av lav aktivitet. Dette var midler vi hadde planlagt å porsjonere ut til økt aktivitet de påfølgende årene for å ta igjen noe av det tapte. Årsresultatet ende på minus 10 mill: 6 mill ble besluttet gjennom året for å ta igjen tapt aktivitet, 2 mill var merforbruk på U20 VM i Varner Arena og 2 mill var som følge av økte kostander. Men vi gikk ut av året med en egenkapital som tilfredsstilte det kravet vi selv har satt.
Men 2023 skulle bli et langt dystrere økonomisk år for oss. Forbundsstyret vedtok et budsjett på minus 1,3 mill, og vi lå på prognose frem til april. Men allerede i mai skjønte vi at det ville bli tøffere og GS fikk i oppgave å slanke organisasjonen.
I juni nedjustere vi markedsbudsjettet blant annet fordi Meca og Renault ikke ville være med oss videre. Prognosen viste da minus 5,6 mill.
Som følge av situasjonen la vi inn et ekstraordinært styremøte tidlig i august og års-prognosen viste kun en liten forbedring tross kutt i 5,5 ÅV og nedjustering av markedsbudsjettet. Da satte vi alle bremsene på og vi stoppet all aktivitet bortsett fra U20 som skulle spille A-VM i desember.
Senere i august passerte prognosen mer enn 6 mill i merforbruk og vi startet prosessen med å avslutte ansettelsesforholdet til daværende GS.
I august og september jobbet vi med å få kostnadskontroll, og i oktober justerte vi ned markedsbudsjettet en runde til, og vi fikk på plass JTT. Prognosen var da på minus 7 mill.
Frem mot november dykket vi ned i alt av historisk avtaleverk og vi fikk en oversikt over hele det økonomiske bildet, også flere år tilbake. I dette arbeidet fikk vi god bistand fra idrettens regnskapskontor.
Års-prognosen i november var på ca 15,5 mill i merforbruk. Og vi endte til slutt på 13,7 mill. Ca 9 mill av dette var knyttet til avtaleverk, ca 3 mill var sviktende markedsinntekter, ca 2 mill var budsjetteringsfeil, ca 2 mill var på kostander som at det ble dyrere å arrangere samlinger hjemme og a-laget kvinner som spilte VM i Kina. På den andre siden var det drøyt 2 mill i ekstra inntekter utover budsjettet.
Underveis i denne prosessen har vi hatt to informasjonsmøter med regionene og et større ledermøte i februar. Vi har vært opptatt av å være åpne om situasjonen hele veien.
Men i det mørkeste mørke så var det også flere lyspunkt. For det første klarte vi å mobilisere flere samarbeidspartnere som ble med på en dugnad som medførte at vi kunne gjennomføre 50% av den landslagsaktiviteten vi hadde avlyst.
For det andre har vi nå fått på plass avtaler med nye samarbeidspartnere som overgår verdien i de to store vi mistet i fjor.
Summen av dette er at vi senere på tinget vil presentere et langtidsbudsjett der vi er tilbake på EK-kravet, som er seks måneders lønnsmidler, ved utgangen av 2026. Eller sagt på en annen måte så skal vi overholde den samme handlingsplanen som flere av eliteklubbene har signert.
Sport
La meg gå over til noe som er langt mer lystig – nemlig den sportslige utviklingen vår. Men også her må vi ta med det økonomiske aspektet.
Internasjonal ishockey på toppnivå er beinhardt. Vi kjemper mot nasjoner med ekstreme ressurser, og forskjellene ser bare ut til å øke. Det tenker jeg er lurt å ta med seg i bevisstheten når man reflekterer over de sportslige prestasjonene som våre landslag leverer.
Jeg vil si at det er grunn til å være stolte over denne sesongen sportslig sett. Ikke bare har EHL og Bambusa slått rekord på rekord på hjemmebane, og fremstår som sterkere produkter enn noen gang. Våre dommere har levert solide innsatser, i den utfordrende rollen de har som kampveiledere. Totalt hadde vi 23 oppdrag for IIHF denne sesongen, noe som viser at vi er i ferd med å utvikle unge gode dommere også internasjonalt.
Våre landslag har også levert. Etter at U20-landslaget rykket ned fra A-pulja med minst mulig margin tidlig i januar, har det mest gått rett vei for landslagene. Oppturen startet med opprykk til nivå 2 for JU18-jentene i januar. Dette ble fulgt opp av Para, som vant sitt B-VM i Skien i april, og er tilbake blant de beste i verden. I april imponerte våre A-lagskvinner gjennom å vinne VM. Laget spiller dermed i topp-divisjonen neste sesong, noe som er første gang siden 1997!
U18-landslaget leverte noe vi aldri har greid før. De overlevde i A-pulja for tredje sesong på rad! En utrolig sterk prestasjon som borger godt for fremtiden til norsk ishockey.
Sist, men ikke minst endte våre A-landslagsmenn som nr 11 under årets A-VM i Praha. Resultatmessig det beste VM på 5 år.
For 19. sesongen på rad er vi en A-nasjon på herresiden. At vi gjør det med mange unge, spennende spillere, som vil utgjøre fremtiden for norsk ishockey i lang tid fremover – er ekstra oppløftende.
Premier Womens Hockey League, den nye proffligaen for kvinner i USA/Canada har akkurat gjennomført sin første hele sesong. Allerede neste uke vil lagene der ha mulighet til å drafte nye spillere for kommende sesong. Flere av våre jenter er aktuelle, men det knytter seg nok mest interesse rundt Emma Bergesen Aarthun fra Stavanger. Hun er på listen over kandidater som klubbene nå ser ekstra på. Draften er allerede mandag 10. juni.
På guttesiden har vi enda større forventninger. Michael Brandsegg-Nygård har NHL-klubbene fulgt hele sesongen, og han spås å bli valgt allerede i første runde av NHL-draften. Det har aldri skjedd noen nordmann før. Draften finner sted i Las Vegas i slutten av juni. Også Stian Solberg har blitt lagt merke til denne sesongen, ikke minst gjennom sin innsats i VM i mai. Han ryktes å ha avansert oppover listene de siste månedene, og kanskje skal vi tørre å drømme om to nordmenn i første runde. Det hadde vært utrolig moro for norsk ishockey. Så vet vi at det kommer flere andre etter disse to også, så ja, vi har anledning til å være spente på fremtiden.
For å trekke oss hjem igjen vil jeg også nevne at vi de siste to årene har hatt et tett og godt samarbeid med klubbene som spiller i EHL, gjennom Elitehockey AS som vi eier sammen med Norsk topphockey. Jeg opplever at vi nå spiller på samme lag.
Men de kampene vi har flest av gjennom sesongen er jo lenger ned i pyramiden. Forbundsstyret har vært til stede på mange samlinger, kamper og turneringer gjennom året. Og det er spennende å se engasjementet og hvordan det gror nedenfra, allerede fra skøyte- og hockeyskolene.
Og det er gledelig å se alt det engasjementet vi ser ute i klubber og regioner. Hva hadde vel idretten vår vært uten all denne frivillige innsatsen?
Ishockeyfamilien har det siste året også fått flere både parahockeylag og superlag. I sum viser dette oss at ishockey er en idrett hvor det er plass til alle.
Vekst
Mange har funnet ut at ishockey er idretten de vil være med på. De siste seks årene har vi ønsket 3.800 nye medlemmer velkommen. Det er en vekst på 27,3 pst. I samme periode gikk medlemstallene i hele norsk idrett ned med 4,8 pst.
Ser vi på lisenser for 2023 så har vi hatt en vekst på 35 pst siden 2020 – til 11.600 lisenser. Løste lisenser for jenter i samme periode har økt med 50 pst til over 2.000 i 2023.
Kvinner
Etter Tinget 2022 har vi jobbet målrettet med utviklingen av jentesiden gjennom prosjektet «Flere og bedre 2030». I dette arbeidet har vi etablert en struktur fra forbundsstyret, via administrasjonen, gjennom regionene og ut til klubbene. Arbeidet bestod først av å fylle strukturen med definerte jente-ansvarlige i klubb og region. Deretter har vi sammen med disse etablert et årshjul med tiltak der administrasjonen sammen med regionene har bistått klubbene med gjennomføringen av regionale og lokale tiltak rettet mot jenter. Vi har laget rekrutteringsplaner, kursvirksomhet rettet mot skøyte- og ishockeyskoler, egne planer for rekruttering av jenter, utstyrsguider for nybegynnere, samt at vi har hatt seminarer og workshops. Underveis har vi også deltatt i internasjonale tiltak som World Girls Icehockey Weekend og Global Girls Game.
Underveis i arbeidet med å rekruttere flere jenter har vi sett at systematisk arbeid på denne måten også ville kunne være til nytte på guttesiden. Vi har derfor innlemmet alle rekrutteringsansvarlige – også de på guttesiden – i denne strukturen, uten at dette skal gå på bekostning av jentefokuset vårt.
Års-hjulet for arbeidet er etablert, og det har fått virke en sesong. Vi ser positive tall i antall jenter som begynner å spille ishockey. Fokuset fremover må derfor være å fortsatt jobbe intensivt med å fylle strukturen med ressurspersoner som brenner for rekruttering, og dermed sikre nye ishockeyspillere av begge kjønn inn i idretten vår.
At jentene leverer bedre resultater internasjonalt, trekker flere tilskuere her hjemme og blir flere – er jo gode tilbakemeldinger på at satsingen er rett!
Omdømme
Som dere ser eksempler på bak meg på veggen har vi helt bevisst introdusert det store mangfoldet av aktivitet for sentrale personer lokalt, regionalt og nasjonalt. Det å invitere beslutningstagere inn i hallene våre bidrar til at flere ser hva vi holder på med.
At norsk ishockey har inngått en treårig samarbeidsavtale med Oslo pride, som den første idretten noen gang, viser omverdenen at vi bryr oss. Og den første pride-week ble en suksess på alle måter. At Bufetat lager en rekrutteringsfilm for å få flere fosterfamilier med utgangspunkt i vår ishockeyfamilie, er også en tillitserklæring.
Og ikke nok med at det har vært publikumsrekord i hallene våre – samtidig melder TV2 at det har vært seer- og abonnementsrekorder.
Så jeg er helt sikker på at det gjøres mye godt arbeid rundt i hele landet, og at vårt omdømme – og vår oppslutning – tar stadig nye steg i riktig retning.
Informasjonsarbeid/åpenhet
Det er helt umulig å være åpne nok eller å informere nok – slik at alles behov blir tilfredsstilt. Men la de ikke herske noen tvil om at vi som forbund, både administrativt og politisk ønsker å strekke oss så langt som det er praktisk mulig. Vi har ingen ting å skjule!
Og jeg håper dere har merket en endring til det bedre. Forbundsstyret har hatt en sak til behandling der målet er meroffentlighet.
Så må vi bare erkjenne at vi på enkelte områder er vi avhengig av andre, og at vi i slike tilfeller må ha noen flere prosesser før vi er det vi selv ønsker.
Generalsekretæren har startet opp med nyhetsbrevet «Status fra forbundskontoret», som et annet eksempel har vi nå en helt annen og mye tettere dialog med våre samarbeidspartnere – for å nevne noe.
Så må vi leve med at enkelte mener vi som forbund burde vært tydeligere tilstede på enkelte sosiale medier, men det tar jeg som et tegn på engasjement. Dette året er det Facebook og Instagram som har vært våre foretrukne kanaler med stort engasjement.
Ny strategiplan
På dette ishockey-tinget skal vi vedta en ny strategiplan som strekker seg over årene 2024-2030. Tanken er at den skal gi oss en seksårs horisont å jobbe mot, men vi rullerer den etter fire år i 2028.
Sammen med langtidsbudsjettet er dette det viktigste verktøyet vi har for å stake ut kursen for de kommende årene. Denne gang har vi valgt å utarbeide planen over samme lest som NIF sin plan som heter «Idretten vil». På den måten blir det lettere å se at alt henger sammen med alt, og at ishockeyen også er en del av den store norske idrettsfamilien.
Planen er forsøkt balansert mellom tydelige mål som kan evalueres, samtidig som den skal gi oss retningen, men ikke alle svarene på hvordan vi skal komme oss frem til målene.
Jeg ser frem til debatten når vi kommer så langt.
Avslutning
Helt til slutt vil jeg få takke administrasjonen for særdeles godt arbeid. Uten deres «pasion» for idretten og iveren etter å løfte oss hadde vi ikke vært der vi er i dag. Dere har vært gjennom et år som har vært minst like tøft som for oss andre. Samtidig som vi har brukt mye energi på å komme til bunns i den økonomiske situasjonen – har dere levert de tjenestene våre lag, klubber, regioner og andre har hatt behov for – samtidig som dere har blitt betydelig færre. Det står det stor respekt av. Og akkurat nå har dere heller ikke noe kontor å jobbe ut ifra siden det bygges om på Ullevål. Så en stor og fortjent takk til dere!
Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere frivillige ildsjeler som jobber ute i regioner og klubber hver dag. Det er dere som er stammen i ishockeyfamilien og som ser alle de unge og håpefulle ute på isen. Det er dere som skal ha æren for at vi er en idrett i vekst på mange områder.
Med det ønsker jeg oss alle et godt ishockeyting!
Tage Pettersen
President i Norges Ishockeyforbund