Sesongen 24-25 nærmer seg sakte slutten, og som i spennende ishockeykamper vil «siste periode» inneholde noen av de største opp- og nedturene. Dette fordi det ligger mest i potten. Det være seg om man er utøver, foresatt, supporter, tillitsvalgt eller medlem av en klubb. Nå skal nemlig avgjørelsene falle, det være seg NM-sluttspill, Forbundscuper, Regionslagsturneringer eller aldersbestemte lag som reiser på avslutningsturer med turneringsspill. Det siste vet vi er sesongen store høydepunkt for mange av våre yngste, og noe de har gledet seg til hele sesongen. Men før vi kommer dit så skal det tas noen flere skøyteskjær og skytes noen flere pucker, så det passer derfor fint med en liten oppsummering så langt.
Vi har nylig kåret Stavanger Oilers som sesongens Seriemestere for kvinner, og Storhamar som Seriemestere for menn. Begge lagene har stått for imponerende prestasjoner over tid, og kunne dermed kåres som mestere i god tid før siste seriekamp. Seriemesterskapet får ikke alltid den heder det fortjener i idretten vår. Det har med tradisjon og kultur å gjøre, ettersom sluttspillet – og kampen om Kongepokalen – alltid har hengt høyere. Men det er uomtvistelig at man som seriemester både har vært det beste laget gjennom hele sesongen, samtidig som man får en sportslig fordel gjennom sin ranking inn i det påfølgende sluttspillet. At serien ikke betyr noe, stemmer derfor ikke, og dette er noe vi alle bør bli flinkere til å kommunisere.
I februar, under det internasjonale oppholdet, hadde vi aktivitet for landslagene. Kvinnene klarte dessverre ikke å kvalifisere seg til OL, ettersom det ble knepne tap for både vertslandet Sverige og våre naboer Danmark, før Nederland ble slått i siste kamp. Forhåndsfavoritten Sverige vant alle sine kamper og tok dermed den ene ledige plassen i Torino. Turneringen ble en ny og nyttig erfaring for laget som har tatt store steg de siste sesongene. Nå venter sesongens andre store mål, A-VM i Tsjekkia, der jentene spiller sin første VM-kamp mot Japan den 10. april.
På Jordal Amfi spilte gutta turnering, der både Danmark og Frankrike ble beseiret etter gode norske prestasjoner. En fin mulighet for landslagssjefen til å få testet spillere, samtidig som spillerne fikk vist seg frem på hjemmebane. Det var derfor også gledelig at publikum og samarbeidspartnere stilte opp og gjorde kampene til hyggelige opplevelser i hovedstaden. Vil også passe på å takke VIF som dyktig med-arrangør av kampene.
Para-landslaget har også nylig spilt kamper på hjemmebanne. Norge trakk det lengste strået med tre seiere av fire mulige i treningskamper mot Sør-Korea på Jordal i februar og viser med det at de har gode sjanser til å markere seg i A- VM.
På denne tiden av året ser vi alltid over reglementene våre. Da inviteres klubber og regioner til å komme med innspill og endringsforslag, slik at vi er i takt med både egen organisasjon og omverdenen. Ettersom kvinnedagen 8. mars nærmer seg passer det godt å røpe at forslag knyttet til ytterligere steg i utviklingen på jentesiden kommer på bordet. Dels ønsker vi å endre aldersinndelingen slik at den speiler guttesiden enda bedre, samtidig som det er forslag om å etablere egen aldersklasse for juniorer. Begge deler vil gjøre jentestigen mer komplett. Kanskje enda mer interesse knytter det seg til de siste årenes «signalsak» om taklinger innen jentehockey, som også er et av endringsforslagene som Forbundsstyret skal ta stilling til. Med den veksten vi opplever på jentesiden, der økningen i antall utøvere gjør oss stadig mer robuste, mener vi dette er det naturlige neste steget nå.
Økonomi har fortsatt å være et hett tema hos oss denne sesongen. Det gjelder ikke bare innen ishockey, og heller ikke bare i Norge, men likefullt så preger dette ordskiftet i idretten vår. Det er ikke slik vi ønsker, men samtidig er det noe vi må forholde oss til og få orden på. Vi må få til en mer bærekraftig økonomi rundt driften av klubbene våre. Et av virkemidlene på veien dit er et tydelig og forutsigbart regelverk, som er tilpasset en liga av vår størrelse og omfang. Og her har vi har alle et felles mål. En sunn og ordnet klubb-økonomi, sportslig rettferdighet og forutsigbare konsekvenser dersom dette ikke etterleves. Det eksisterende Klubblisensreglementet er nå gjenstand for revidering gjennom en felles prosess mellom NIHF og klubbene, med målsetting om å ha dette på plass innen utløpet av denne sesongen. Men når det er sagt, et nytt reglement skaper ikke bedre økonomi. Fortsatt er det en jobb å gjøre med å styre egen «butikk» på en bærekraftig måte.
Regnskapsåret 2024 er avsluttet for NIHF, men vi har ikke fått revidert vårt regnskap ennå. Siste prognose for året gjør oss imidlertid trygge på at de grepene vi har tatt økonomisk har fått ønsket effekt. Vi har kuttet kostnader, økt inntektene, samtidig som vi har hatt tilnærmet normal aktivitet for alle våre landslag. Det er veldig tilfredsstillende, og skaper positiv energi, når medisin virker. Vi har derfor planlagt og budsjettert på samme måte for 2025. Det betyr at vi opprettholder et bra sportslig aktivitetsnivå for landslagene, med åpning for å investere mer om det skapes økonomi til det. I dette budsjettet har vi heller ikke prioritert økt administrativ kraft, noe som betyr at vi vil ha samme lag-oppstilling på kontoret. Vi er forberedt på at 2025 blir nok et tøft år for oss, men vi mener vi har gjort de nødvendige prioriteringene som er best for organisasjonen på kort og lang sikt.
Markedsinntektene våre viser gledelig nok en veldig positiv utvikling det siste året. Det er derfor på sin plass å rette en stor takk til våre lojale partnere som har valgt å satse på oss under en turbulent periode. Det har vært helt avgjørende. Ettersom vi også fortsatt opplever vekst i både antall spillere og medlemmer gjør det at den økonomiske uttellingen fra NIF blir større. Positive trender å ta med seg. Samtidig skaper veksten i medlemmer en utfordring vi ønsker, nemlig hvordan legge til rette for flere anlegg rundt i det ganske land. Både på steder der ishockey er etablert, men også på helt nye steder.
Anlegg blir den viktigste enkelt-faktoren for hvor norsk ishockey befinner seg om 20 år. Arbeidet med dette må derfor få den nødvendige prioritet fremover. Ettersom bygging av ishaller ofte er «the-long-game», med prosesser over tid, er det begrenset hva man ser av effekt i det korte bildet. Vi har likevel sett at politikere i Harstad og Sandnes har prioritert is-anlegg der administrasjonen har anbefalt å kutte, samtidig som det i Sør-Vest og Viken Vest jobbes med nye ishaller i regi av Ishockey-regionene. Det finnes også flere interessante initiativ fra Tromsø i nord til Sola i sør, så la oss sammen bidra til starten på en periode med strekt økning av antall ishaller i Norge.
For de av oss som gikk inn i en ishall i september, og som ennå ikke har kommet ut, meldes det at våren er i anmarsj. Med våren kommer alltid store turneringer for våre landslag. I april spiller U18-landslaget A-VM i Dallas, jentene A-VM i Tsjekkia, mens gutta skal til Herning i mai hvor deres VM spilles. Paralandslaget er inne i en viktig sesong der det skal spilles A-VM i Buffalo, USA og samtidig kjempe om en plass til Paralympics 2026. Det er åtte lag i A-VM hvor de fem beste er direkte kvalifisert. En spennende vår i vente altså, men før det skal selvsagt medaljer, trofeer, Kongepokaler, «Bøtta» eller «Byttå» deles ut nok en gang. Vel møtt!