I spalten Time-out deler Norges Ishockeyforbund sine meninger om aktuelle tema som berører sporten vår. Denne gang ved generalsekretær Petter Salsten om Oslo kommunes nye retningslinjer for strømming.
Intensjonene kan sikkert være gode, men har Oslo kommune forstått de praktiske konsekvensene for Oslo-idretten med sine nye svært strenge retningslinjer om strømming? Og treffer de egentlig mål eller er det et skudd med hagle ut i blinde som rammer mange unødvendig?
Tidligere denne måneden fikk alle kommunale haller i Oslo tilsendt de nye retningslinjene for strømming. Det rammer bredt. Kort oppsummert så er det forbud mot fastmonterte kameraer i haller, forbud mot kameraer fra Kina, kun streaming av de to øverste nivåene for senior, samt at kamper der det deltar flere spillere som er under 18 år ikke kan streames. Med dette går Oslo kommune mye lenger enn Datatilsynet, NIF og idrettene selv ønsker.
Det er selvsagt legitimt å være saklig uenig i både nødvendighet, behov, og ikke minst potensielle uheldige sider ved strømming, men da forventes det at man vet hvordan systemet fungerer, og at man har satt seg inn i rutinene som sikrer ansvarlig streaming, og at man bestreber seg på å finne retningslinjer som ikke rammer så bredt at mange andre også blir unødvendig rammet. Dette ser det ut til at Oslo kommune ikke har vurdert, målt ut fra innholdet i vedtaket, samt i den dialogen som idretten har hatt med kommunen i ettertid.
Med AI-teknologien fikk idretten en mulighet til å drive analyse fra kamper på en meget kostnadseffektiv måte. I ishockey har vi lang erfaring med dette, men da gjennom manuell filming. Det var derfor en stor velsignelse for oss når bruk av AI-kameraer kom på banen. Da var det ikke lenger bare de mest ressurssterke miljøene som kunne benytte seg av dette, men også små-klubbene, der man fra før hadde lite med ressurser. Ettersom idretten vår er hurtig, der situasjoner skifter hele tiden, har dette blitt en helt sentral del av vårt utviklingsarbeid.
Med Oslo kommunes vedtak stoppes dette nå i Oslo kommune. Utviklingsmessig rammer dette først og fremst Oslo kommunes egne utøvere som ikke lenger får tilgang til et helt sentralt verktøy. Flere av Oslo-klubbene har også investert i faste kameraer for bruk under trening. Kameraer som skrus på når treningen starter, og som stoppes når treningen avsluttes. Norges ishockeyforbund oppfordrer klubber til å investere i slike systemer, og jeg vil hevde at samtlige klubber med en ambisjon om å drive utviklingsarbeid benytter seg av slike: Disse er pr nå også forbudt i Oslo. Som ansvarlig i Norges Ishockeyforbund er jeg bekymret på vegne av Oslos utøvere for deres sportslige utvikling, samtidig som jeg synes det er leit at man ikke får mulighet til å promotere sporten vår til alle de som ønsker å følge sine lag. Det være seg medlemmer, supportere, foresatte, besteforeldre, eller de som av en eller annen grunn ikke kan oppsøke hallene våre.
La oss være tydelige. Norge ishockeyforbund, og ikke minst våre medlemmer og klubber, er svært positive til strømming. Vi ønsker derfor denne muligheten for alle våre seniornivåer av begge kjønn, samt for de eldste aldersbestemte klassene våre. Ved siden av de sportslige argumentene som er redegjort for over, ønsker NIHF at det finnes muligheten for å se kampene våre uansett hvor man bor i landet. Det finnes lag fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, og på grunn av få og godt spredte ishaller, med lang avstand mellom, har forbundet landsdekkende serier fra 15- års alder. Uten streaming forsvinner muligheten for foresatte, besteforeldre og venner til å følge sine lag når de spiller borte. Dette vet vi har vært en svært kjærkommen mulighet for mange av våre medlemmer.
Vi har også sett på utviklingen i medlemstallene våre, og om man kan se utslag som følge av strømming. I 22/23-sesongen var den gjennomsnittlige medlemsveksten for alle de norske hockeyklubbene på 5 prosent, mens klubbene som strømmet kamper hadde en medlemsvekst på 11 prosent. Den samme trenden viste seg i 23/24-sesongen da klubbene som strømmet hadde en økning på 8 prosent, langt over den gjennomsnittlige veksten på 2,5 prosent.
- Det er mange faktorer som påvirker medlemsvekst og vi skal være forsiktige med å si helt sikkert at strømming er hovedforklaringen. For å kunne konkludere må vi gjøre mer omfattende analyser, men det er ikke noe som tyder på at strømming er negativt for norsk ishockey. Heller tvert imot, sier Kristine Henriksen, mangfolds- og rekrutteringskonsulent i NIHF.
President i NIHF, Tage Pettersen, sier dette om Oslo kommunes nye praksis:
- Det Oslo kommune nå gjør er et stort tilbakeskritt for alle ishockeyklubbene våre i Oslo. Jeg vil gå så langt som å si at denne praksisen er diskriminerende ovenfor både kvinnelagene i Bambusa og paralagene våre. Ingen av disse klassene har markedspotensial i dag til å bli strømmet med bemannede kameraer og vil således ikke kunne vises på skjerm. Resultatet er mindre interesse og enda lavere markedsverdi. Dette vil også bety at Oslo gjør seg mindre aktuell som by for samlinger av landslag til turneringer eller mesterskap da de utenlandske lagene selvfølgelig vil ha strømming av kampene de spiller. Der andre byer i Norge nå har gått motsatt vei, etter at idretten fikk på plass gode rutiner og retningslinjer, setter byrådet i Oslo nå Osloidretten mange år tilbake, uttaler ishockeypresidenten.
Vi håper Oslo kommune gjør som de fleste andre kommunene i Norge og tillater strømming under disse kontrollerte og trygge formene. Vi føler også at deres vedtak rammer skjevt, i og med at blant annet vår høyeste serie på kvinnesiden, Bambusa-ligaen, ikke lenger kan streames pga. alderen på jentene som deltar der. Når også bruk av fastmonterte kameraer pr definisjon er ulovlig, rammes også spillerutviklingen i et av de mest sentrale områdene for idretten vår. Endelig har vi brukt mye ressurser sammen med våre partnere på å sikre personvern og sikre rutiner. Vi har så vidt vi vet ingen uheldige hendelser som følge av dette. Tvert imot opplever vi at strømming kan være regulerende.
Petter Salsten
Generalsekretær i Norges Ishockeyforbund
Spørsmål og innspill til kommunen kan rettes til Bymiljøetaten i Oslo kommune:
Telefon: 23 48 20 30
E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no