Sommermånedene er definitivt annerledes enn høst og vinter for oss i ishockeyfamilien, og i alle fall for oss på forbundskontoret. Vi har brukt tiden etter sesongen til oppsummeringer, historisk dokumentasjon og praktiske avklaringer rundt kommende sesong innenfor våre kjerneområder, før vi nå logger av noen uker.
Planlegging av ny sesong handler om kommende sesongs kampaktivitet, og alt som det innebærer av invitasjoner, inndelinger, oppsett og reglementer. Vi har samtidig sikret mange av våre aktiviteter for landslagene, både ute og hjemme, samtidig som vi fyller alle rollene rundt de ulike landslagene. De siste ukenes hendelser gjør at den jobben har blitt noe mer omfattende enn vi trodde, men mer om det lengre ned.
Når det gjelder arrangement så er det gledelig at Espen Hegde, NIHFs Sportssjef innen Para, fortsetter å ta stort ansvar for utviklingen av sporten i Norge og internasjonalt. I løpet av våren har vi etablert et kvinnelandslag som skal delta i et historisk første VM i Slovakia til høsten. Frontfigur på det laget er Lena Schrøder, en av verdens beste kvinnelige spillere. Litt senere utpå på høsten skal Para-landslaget spille en siste kvalifisering for å sikre seg plass i Paralympics 2026. Vi er glade for å meddele at Norge har påtatt seg dette arrangementet, som skal finne sted på Ullensaker i november. Det blir nok en mulighet til å se våre beste utøvere i aksjon på hjemmebane.
Som dere har lest i media denne sommeren så kan internasjonale arrangement være økonomisk utfordrende. Det gjelder også oss, selv om dette arrangementet ikke har det største omfanget. Vi mener dog at det er vårt ansvar å bidra til best mulige forutsetninger for laget når de skal forsøke å kvalifisere seg, og er glade for at vi fikk tildelt arrangementet. Vi har allerede fått med oss noen av våre mest lojale samarbeidspartnere på laget, noe vi er svært glade for. Deres bidrag er utrolig verdsatt. Vårt håp er at vi skal klare å få med enda flere i tiden fremover, enten det er kommuner, stat eller private organisasjoner, og selvsagt at vi lykkes sportslig med å ta oss til Paralympics.
Og når vi er inne på økonomi. NIHF opererer med budsjetter over kalenderår, mens sesong-aktiviteten vår påvirker to budsjett-år. Slik er vi pålagt å ha det. Året 2024 ble et bra år for oss, mens vi nå er halvveis inn i 2025. Prognosene så langt sier at vi er omtrent på krona pr april, men vi vet også at de tyngste aktivitetene våre U18-VM i Dallas, VM Kvinner og VM Menn ikke er ferdig ennå. De første oversiktene fra disse aktivitetene viser det vi allerede visste, at det koster å delta på høyeste nivå, og utfordre de store. Derfor er det også ekstra gledelig når vi lykkes sportslig, som vi gjorde i Dallas. Over sommeren, når alle tall er kjent etter disse tunge aktivitetene, vil vi ha en god prognose på 2025.
Økonomi vil fortsatt ha stort fokus hos oss i NIHF, både internt, men også ut mot klubbene. Et nytt Klubblisensreglement er på plass, og klubbene har rapportert både års-regnskap (2024) og prognoser for 2025 pr. 30.04. Rapportene forteller at marginene i klubbene er små, men også at det jobbes godt for å få en bærekraftig drift. Alle klubbene har fått lisens, mens 5 av klubbene må belage seg på oppfølging via handlingsplaner. Hyggelig er det også å registrere at klubbene i 1. divisjon menn ser ut til å ha god kontroll på sin økonomi. Alle har positiv egenkapital pr. 31.12.24, og unngår dermed handlingsplaner. Vårt ønske er å være åpne og transparente med økonomien i klubbene, og deres status. Derfor kan du lese mer om den økonomiske statusen fra EHL og 1. divisjon på våre nettsider der vi har offentliggjort en sak nylig.
Sommeren er også tiden for å fylle opp alle våre komiteer og utvalg med kompetente personer som ønsker å bidra for norsk ishockey. Her vil vi invitere klubber til å se gjennom egen virksomhet og spille inn personer som kan være aktuelle for oss. Det være seg utvalg innen arrangement, økonomi, anlegg, disiplinær eller sportslig aktivitet. Og selv om vi er i god vekst på kvinnesiden, både blant spillere og ledere, så vil kvinnelige kandidater være spesielt velkomne. Vi tror enda flere kvinner vil styrke organisasjonen og sette oss bedre i stand til å håndtere de utfordringene fremtiden utsetter oss for. Frivilligheten utgjør bærebjelken i idretten vår. Uten dere stopper ishockey-Norge! Takk for den jobben dere gjør, og hjertelig velkommen med på laget til alle nye.
For de som har fulgt med internt i «familien» denne sommeren har dere sett at anlegg har fått oppmerksomhet. Kritiske røster hevder vi bør gjøre mer. Det må vi tåle, og i mitt hode springer kritikken ut fra en lidenskap om at alle ønsker norsk ishockey vel. Vi vil så gjerne. Og da blir man skuffet når man ikke ser utvikling. Det er vanskelig å være uenig i de som sier at anlegg er noe av det viktigste vi gjør fra sentralt hold. Men haller bygges ikke på Ullevål Stadion. De bygges der folk bor, der det er et engasjement og et miljø. Og nettopp derfor blir det viktig for oss å ta diskusjonen om hvordan vi best skal jobbe med anleggsutvikling, gitt disse forutsetningene. Hvordan kan vi best bistå lokale krefter slik at de orker å stå gjennom en anleggsprosesser som både er krevende og tar tid. Dette må komme på agendaen til høsten når vi samler laget for en ny sesong.
Så litt sport. Etter VM i Danmark meddelte Tobias Johansson oss at han ikke lenger hadde kraften til å lede vårt landslag på herresiden. Han hadde fortsatt 2 år igjen av sin kontrakt som landslagstrener. Det gjør at arbeidet med å finne hans erstatter har startet. Tidspunktet er ikke gunstig, ettersom mange kandidater allerede er i engasjement, men samtidig et dette en meget attraktiv posisjon. Vi vil derfor bruke den tiden som er nødvendig, både til å evaluere disse tre sesongene, samt ta med oss erfaringene inn i arbeidet med å finne en erstatter. Tobias har sagt at han fortsatt ønsker å bidra inn i utviklingsarbeidet til norsk ishockey, men også informert oss om at han vil påta seg andre oppdrag i og med at han ikke lenger vil være hos oss i en full stilling. Her har vi hatt en god dialog hele veien, der endelig avklaringer vil komme etter sommeren.
Denne sommeren har så langt bydd på veldig gledelige nyheter for oss. Emma Bergesen fra Stavanger ble nylig den første kvinnen fra Norge som signerte kontrakt med et lag i Premier Women’s Hockey Leauge (tilsvarende NHL). Hun ble dermed historisk. Og hun blir helt sikkert ikke den siste. Våre jenters utvikling de siste sesongene har blitt lagt merke til av den internasjonale ishockeyverdenen. Og sist helg ble to nye unge lovende norske spillere valgt i den prestisjetunge NHL-draften som fant sted i Los Angeles. Tinus Luc Koblar ble valgt i andre runde av Toronto Maple Leafs, mens Mikkel Eriksen ble valgt i fjerde runde av New York Rangers. Dette er først og fremst kredit til spillerne selv, deres foresatte og støttespillerne de har hatt i sine klubber, men også et godt bevis på at NIHFs utviklingsarbeid bærer frukter og blir lagt merke til. Guttas innsats i U18-VM i Dallas denne våren, der Norge igjen holdt plassen blant de store nasjonene, var helt sikkert en av de avgjørende faktorene for NHL-klubbenes valg. Litt morsomt for en gammal hockey-nerd som meg er det også at det er de store, tradisjonsrike klubbene som har valgt nordmennene. Kult rett og slett.
Sist helg gikk også Pride-arrangementet av stabelen i Oslo. Også denne gang markerte ishockeyen seg som en av de viktige bidragsyterne innen idrett. Egen flåte i paraden, med klubber fra EHL og Bambusa side om side, er et vakkert syn. Igjen ble det masse oppmerksomhet i riksmedia på engasjementet fra hockeyfamilien. Norsk ishockey står samlet om verdiarbeidet, og gjør «ord til handling», gjennom deltakelsen i paraden. Og til vinteren kommer nye serierunder med «pride-week»!
Med dette ønsker vi dere alle en riktig god sommer!
