Første uka i november var alle våre landslag i aksjon, enten på treningssamlinger eller til turneringsspill. Og det er et massivt apparat vi snakker om her. Syv landslag som utgjør om lag 200 spillere, med et samlet støtteapparat på over 50 personer. I tillegg arrangerte vi tre turneringer på hjemmebane i november, der mange frivillige var i aksjon. På Lillehammer spilte U18-landslaget, U20-landslaget hadde sin turnering i Stavanger, mens Para-landslaget var på Jessheim. Det er på sin plass med en stor takk til arrangørklubber og frivilligheten for tilnærmet prikkfrie arrangementer.
Uten å gå i detalj på hvert enkelt landslag sine sportslige prestasjoner eller resultater, så må vi innrømme at vi er veldig godt fornøyde med hvordan landslagene våre fremstår. Vi ser at det er en stadig større bredde av landslagskandidater til alle landslag, noe som gjør at konkurransen om å bli tatt ut er skarpere enn noen gang. Det er et godt tegn for norsk ishockey. Samtidig så bør det fortelle den enkelte utøver at «toget ikke har gått» selv om man ikke blir tatt ut til hver samling. Ha tålmodighet, utvikling tar tid. Ha fokus på den daglige aktiviteten, sånn at du er klar den dagen neste mulighet kommer. For den kan være rett rundt hjørnet. I den forbindelse, våre regionale treningsveiledere er i disse dager på sine klubb-besøk rundt i sine respektive kohorter. Vi håper både klubber og trenere kjenner sin besøkelsestid her, og investerer tid i kompetanseutvikling. Hverdagen er som kjent viktigst.
Denne uka offentliggjør vi blant annet uttakene til desember-samlingene, der General Manager Patrick Thoresen, og hans trenerteam med Sjur Robert Nilsen i spissen, reiser med senior-landslaget til Slovakia. Her møter de vertslandet og Latvia, hvor de skal få testet seg på et enda høyere nivå enn sist. Men mest spenning er det naturlig nok rundt U20-landslaget som skal spille VM i Bled (Slovenia) fra 7. til 13. desember. Vi er i en jevn gruppe der alle kan slå alle, men samtidig våger vi å si at vi har forventninger til dette laget. De skal ha gode muligheter til å gå hele veien om vi klarer å få vårt beste som lag disse dagene der nede.
Jeg nevnte Para sin turnering på Jessheim. Her stod det om en plass i Paralympics for laget. Vi hadde før start god tro på at laget kunne klare oppgaven, noe som ble bekreftet gjennom at de også vant sine tre første kamper. Men med tap i de siste to kampene mot henholdsvis Slovakia og Japan ble det bråstopp. Dessverre. Nå handler det om å samle tanker og tropper, samt evaluere grundig slik at vi kan komme sterkere tilbake neste gang. Selv om de sportslige resultatene ikke ble slik vi ønsket denne gangen vil jeg løfte på hatten for vår Sportssjef i Para, Espen Hegde, for det arbeidet han gjør hver dag for disse utøverne spesielt og sporten generelt. Han er uvurderlig i det arbeidet.
På markedssiden har NIHF denne høsten fått en ny hovedpartner med på laget i vår jentesatsning. Vi er stolte og glade for å kunne ønske Sparebank 1 ØSTLANDET hjertelig velkommen med på laget, både som ligasponsor og rundt landslagene på jentesiden. Det å knytte til oss en slik partner av nasjonal karakter betyr mye for oss. Det styrker oss i troen på det arbeidet vi allerede har gjort, samtidig som det gir energi til å jobbe enda hardere fremover. Vi har fortsatt stort potensial å ta ut her.
Jeg vil samtidig passe på å takke Bambusa og administrerende direktør Håvard Gundersen, som har vært med oss i fire sesonger som ligasponsor. Håvards push, positivitet og engasjement rundt jentene har vært viktig for de stegene vi har tatt de siste sesongene. Vi håper selvsagt at både Håvard og Bambusa blir med oss videre på denne spennende reisen, og at kapittelet ikke er endelig avsluttet. Hyggelig er det også at «Rørlegger på hjul» allerede nå har signert for tre nye år sammen med oss, samtidig som prosessen med Norsk Tipping om en ny avtale både er positiv og konstruktiv.
EHL har også fått en veldig bra og interessant start på sesongen. Kampene er jevnere enn mange hadde spådd, noe som gjenspeiles på tabellen, der det er jevnt rundt alle de viktige «strekene». Under Sport Insights konferanse nylig ble EHL kåret som vekstvinner blant lagidrettene på sponsormarkedet, med en økning på 16%. Det er hyggelige nytt for både EHL, klubbene og NIHF. I CHL har Storhamar igjen imponert, selv om finske Loukko Rauma ble for sterke denne uka. Under gruppespillet slo laget europeiske toppklubber som Sparta Praha, Brynäs og tyske Fishtown, en sportslig prestasjon som etter min mening ble underkommunisert her hjemme, særlig med tanke på de også manglet en del sentrale spillere i disse kampene. At CHL uansett er en veldig nyttig målestokk for norske klubber å delta i er jeg ikke det minste i tvil om.
Når 2025 går mot slutten så knytter det seg, i alle fall for meg, ekstra spenning til de økonomiske prognosene for året. Både vi, og klubbene, har brukt utrolig mye tid på å få økonomien under kontroll de siste 2 årene, så da blir års-resultatet på mange måter eksamen. Både fordi det gir et bilde på om vi har kontroll og kan styre etter budsjetter, men også en bekreftelse på om vi har klart å skape en sunnere kultur rundt økonomi enn det vi har hatt. Mange kan ta «skippertak» når det kreves, men å etablere rutiner som virker over tid er mer utfordrende. «En gang er ingen gang, to ganger er en vane», heter det. Derfor blir resultatet for 2025 en god test for oss.
Når det gjelder klubb-økonomien (EHL og 1 div), så gjennomføres det månedlige møter med de klubbene som er på handlingsplan. Bildet som tegner seg forteller om en tøff hverdag med små marginer, men likevel kontroll. Så har vi også sett beviser på den lidenskapen som finnes lokalt, der interessenter går tungt inn for å bidra økonomisk. Svaret på hvor klubb-økonomien står får vi når de reviderte års-regnskapene for 2025 sendes inn den 15. mars. De av klubbene som er på Handlingsplan, og som ikke innfrir delmål 1, vil da få sanksjon i form av poengtrekk før neste sesong.
Vi har tidligere informert om at vi er en organisasjon i vekst. Det er ikke å overdrive. De siste medlems- og lisenstallene fra NIF forteller at vi er flere enn noen gang. Og jentesiden øker fortsatt mest. Vi er pr 31.12.24 hele 14 333 spillere, der 3 139 er jenter mens gutteandelen utgjør 11 623. Vi har aldri vært flere! Det er utrolig inspirerende og viser at målrettet arbeid virker. Stor takk til alle der ute i klubbene som hver dag sørger for at nye gutter og jenter får opplevde den herlige idretten vår. La oss holde trykket oppe på rekruttering nå når vinteren for alvor setter inn, jula nærmer seg, og ishockeyskolene skal fylles opp på nytt. Vi har plass til alle, både gutter og jenter! Velkommen skal dere være.
Helt til slutt noen ord om anleggssituasjonen vi har opplevd denne høsten. Både på Lørenskog og Hasle Løren har barn og unges oppvekst-vilkår stått i fare for å bli utjevnet eller kraftig redusert når politikerne skal prioritere innenfor sine budsjetter. I seg selv ganske utrolig, at mens utfordringer innen barne- og ungdomsmiljøer står i kø, så er svaret å kutte ressursene til miljøene som faktisk ivaretar denne gruppen på en god måte.
På Løren så skal den gamle ishallen rehabiliteres, det er allerede vedtatt. Men kommunen har nå fått trøbbel med å finne penger til midlertidig hall mens dette arbeidet skal pågå. Uten hall i 2 år/sesonger, er det en stor risiko for at hele miljøet rakner. At ikke man ser det er beklagelig. Når samtidig kommunen opererer med kostnadsanslag på 100 millioner for en midlertidig hall blir det meningsløst. Ikke rart det er mangel på penger i kommunene da.
En splitter ny isbjørn-hall, som vi håper å bygge mange av fremover, har en kostnadsramme på rundt 55 millioner. I Fredrikstad, der deres treningshall brant ned i sommer, er de nå i ferd med å sette opp en ny hall for trening. Kostnad under 20 millioner. Vi håper inderlig de tillitsvalgte i Oslo får riktig informasjon om kostnadsrammene før de tar sin endelige beslutning om fremtiden til et viktig barne- og ungdomsmiljø i Oslo.
Stjernen i Fredrikstad har gjort utrolig mye bra for barn og unge gjennom sine prosjekter nede på «Værste», og som nevnt over er de i full gang igjen. Imponerende. Det som skjer rundt byens nye storstue, Arena Fredrikstad, er imidlertid ikke til å forstå. Helt uavhengig av om du liker ishockey spesielt, eller mener idrett har en positiv effekt på folk og miljøer, så fremstår prosessen der nede som surrealistisk. Flertall i bystyret har vedtatt bygging av arenaen, og investeringskostnadene er vedtatt 2 ganger. Man må ta som forutsetning at de som har tatt beslutningen har hatt det beste grunnlaget, kunnskapen og kompetansen til å fatte sitt vedtak. Dette enten du er enig eller uenig i selve vedtaket. Når det samme bystyret, etter først ha fattet vedtak og avgjort saken, inviterer til en bindende folkeavstemning om det samme vedtaket, utfordrer de i realiteten langt mer en sliten ishockeyklubb som går på kunstig åndedrett. For oss i «ishockeyfamilien» treffer det selvsagt ekstra hardt når det står om ny ishall og om en klubb skal overleve.
Men det som bør bekymre mer er løftebruddene, ansvarsfraskrivelsen og ikke minst den presedensen man åpner for gjennom at lovlig fattede vedtak kan sendes ut på «omkamp» til folket. Vi liker demokrati, at folket skal bestemme, men da gjennom valg av representanter og vedtatte prosesser. Og ikke gjennom folkeavstemninger etter innfallsmetoden når man ønsker «omkamp» i en sak. Politikere i Fredrikstad, ha «ballær» nå - og stå for det dere har sagt!
Med vennlig hilsen
