Akkurat nå er vi midt inne en veldig hektisk periode, der planleggingen er unnagjort, og fokuset er på leveranser. Vi skal gjennomføre det vi har planlagt på en best mulig måte ut til organisasjonen. Å drifte norsk ishockey gjennom sin sesong nr 91, er vårt mandat.
Og lang fartstid innen ishockey-sporten har lært meg at alle sesonger og alle år - er ulike. Det finnes ikke «normal-år». Det spesielle er normen, og unntaket er regelen. Ofte dukker det saker som ikke er planlagt, men som må håndteres. Så også for oss denne sommeren. Når Tobias Johansson i juni sa fra at han ikke hadde nødvendig energi til å fortsette oppdraget med herre-landslaget, var det «game on». Et planlagt 5-års løp skulle uansett evalueres, men hans beslutning fremtvang umiddelbare og konkrete handlinger. Ikke bare i form av nytt personell, men det var også betimelig å vurdere strukturen og rollene. Summen av evalueringsarbeidet, sammen med at Patrick Thoresen ble tilgjengelig, gjorde at valget ble enkelt i høst. Med Patrick på laget har vi fått en garantist for profesjonalitet, ambisjon, gjennomføringsevne og en helt unik kompetanse på hva som kreves for å lykkes på de beste arenaene i verden. Hans «standing» i ishockeyverdenen er nok større enn mange er klar over. Med han falt en meget viktig brikke på plass. Nå jobber han med å sette sammen resten av teamet som skal lede «våre beste menn» de kommende sesongene, noe vi tror vi har klart i løpet av september.
For landslagene er viktige. Det er gjennom deres prestasjoner vi alle kan kjenne på samme stolthet, uavhengig av klubb eller draktfarge. Derfor er vi veldig fornøyde med at vi har klart å rekruttere flere av våre tidligere spillerprofiler inn i trenerrollen rundt de yngre landslagene. Mange av disse besitter en enorm erfaring fra toppnivå som spillere, men de er også nå aktive som trenere i sine klubb-hverdager. De siste sesongene har vi hatt kjente navn som Ole-Kristian Tollefsen, Morten Ask, Marius Holtet, Per-Åge Skrøder, Mads Hansen og Jonas Holøs i ulike roller rundt våre aldersbestemte landslag. Spillere som utgjorde en gylden generasjon på isen har nå startet sine trener-karrierer. Det er spennende. I november spiller både U20-landslaget (i Stavanger) og U18-landslaget (Lillehammer) internasjonale turneringer på hjemmebane.
Forrige uke startet også EHL opp, mens Kvinner Elite og 1. divisjon starter kommende uka. Deretter følger oppstart av serier på rekke og rad, etter alder og nivå, så når oktober blir til november skal alle være i gang. EHL har allerede fått en svært interessant start, der forhåndsfavorittene har gått på smeller, mens lag tippet på nedre halvdel av tabellen har bygd selvtillit. Nykommer Nidaros klinte til med storseier i den TV-sendte premieren fra Trondheim foran et fullsatt Leangen. Enda bedre, tv-tall viser at hele 49,5% flere brukere fulgte åpningen i år, sammenlignet med i fjor. Brutt ned på den enkelte kamp hittil har seersnittet økt med 72%, og de første kampene denne sesongen er kun slått av Vålerenga-Storhamar 16. november 2024 fra hele fjor. Tidlig, ja vel, men uansett utrolig spennende å se hvordan produktet vårt utvikler seg i positiv retning.
Når vi først er inne på hyggelige saker. Jeg vil også passe på å «løfte på hjelmen» for våre para-utøvere som er inne i en spennende og historisk periode. I august deltok kvinne-landslaget para i det første offisielle VM arrangert noensinne. Laget, ledet av kaptein Lena Schrøder, spilte like godt hjem bronsemedaljer i dette historiske verdensmesterskapet som ble avviklet i Slovakia. En enorm «boost» for Para generelt, og disse jentene spesielt. Stort «Grattis» til alle spillerne, trener Magnus Bøgle og hans stab, samt Sportssjef Espen Hegde med å bli historiske. Og flere store oppgaver er i anmarsj. I november venter den siste kvalifiseringen til Paralympics. Da er det gutta sin tur. Med seier i kvaliken, som spilles på Jessheim, kan laget pakke sekkene for Milano. Vi ønsker dem masse lykke til!
Høsten er også tid for rekruttering. Ishockey-Norge inneholder i dag 6 regioner, 54 ishaller og over 90 klubber. Vi nærmer oss 20 000 medlemmer, der omtrent 12 000 er lisensierte spillere. Vi har etter pandemien hatt en solid økning i både medlemmer og utøvere, ikke minst på jentesiden. Jeg velger å tro at det skyldes strukturert og målrettet arbeid av hele organisasjonen. Det er også en trend vi tror har enda større potensial. Vi oppfordrer derfor alle klubber som i disse dager arrangerer sine skøyte- og ishockeyskoler til å både annonsere med - og etablere - egne jentegrupper. Erfaring viser at dette har svært god effekt på rekrutterings-tallene.
På jentesiden har vi de siste årene fått på plass viktige byggesteiner slik at vi også kan beholde jentene i idretten vår. Vi har bygget en kamparena trinn for trinn i takt med utvalget, slik at vi i dag kan tilby en helhetlig stige med seriespill. De siste endringene vi har gjort handler om å speile jentesiden og guttesiden på årsklasser, etablere ny juniorklasse, samt heve alder for deltakelse på senior. I tillegg har vi tillatt taklinger helt ned til JU14. Når det gjelder taklinger har vi tatt rygg på Sverige, og er dermed det andre landet i verden som tillater dette kommende sesong. Som dere forstår skjer det veldig mye spennende på jentesiden, men fortsatt trenger vi flere jenter. Ikke bare spillere, men også inn i tillitsverv, i funksjonær-roller, som dommere, trenere eller frivillige. Det er plass til flere jenter på laget!
Noen ord om vår økonomi. Siden vårt havari kom til overflaten i oktober 2023 har det vært jobbet mye og med stort fokus på økonomi, der 2024 ble et bra år, med et helt nødvendig overskudd. For oss er det viktig at 2024 ikke blir et «skippertak», men starten på en varig endring. Vi ønsker fortsatt å bli oppfattet som ærlige og nøkterne, utvise god kontroll og bygge etter evne. Derfor mener vi resultatet for 2025 er enda viktigere, ja selve testen på at vi er på rett vei. For vi er fortsatt bekymret for den generelle kostnadsøkningen vi ser i samfunnet. Det blir ekstra merkbart under vår-sesongen, der vi er aktivitetstunge, med deltakelse i flere verdensmesterskap. Vi har nå fått prognosen for første halvår av 2025, og kan gledelig konstatere at vi er innenfor budsjett. Det er både viktig og veldig tilfredsstillende.
Økonomisk kontroll må også ha høyt fokus blant våre klubber. Status pr 31.12.24 var at halvparten av klubbene i EHL hadde negativ egenkapital. Disse klubbene har nå tre år på seg til å opparbeide positiv egenkapital, noe de har planlagt å være gjennom sin økonomiske handlingsplan. Dialogen med klubbene viser at hverdagen deres er krevende, særlig likviditetsmessig nå på høsten. Mange av investeringene er tatt, kostnader løper, mens inntektene fra kamper og marked ikke er helt i synk.
Men det er først når periodiseringene er gjort, og året 2025 avsluttes, at vi får svaret på om klubbene har klart sine økonomiske målsettinger for året. For klubber som er på Handlingsplanen gjelder det å innfri delmål 1 pr 31.12.25, slik at man slipper reaksjoner ved oppstart av neste sesong.
Det har den siste tiden vært flere som har tatt til orde for at Norge bør søke ishockey-VM på nytt. Av argumentene som brukes er det økonomiske potensialet som ligger i å være arrangør av slike mesterskap. Det er fristende, særlig når man vet at Tsjekkia i 2024 gikk nærmere 25 mill. euro i overskudd på sitt VM. Våre naboland Sverige og Danmark, som delte VM 25 mellom seg, vil offentliggjøre sine nøkkeltall senere denne måneden.
Begge budsjetterte med «hyggelige» overskudd, noe de forventer å innfri. Noen nøkkeltall fra Sverige er vi imidlertid allerede kjent med i form av over 300 000 tilskuere totalt, der snittet var på 8 600 tilskuere pr kamp. Av 34 kamper var 15 utsolgt i Avicii Arena, der selvsagt finalehelgen med 4 utsolgte kamper bidro sterkt. Med et budsjett på i overkant av 200 millioner NOK totalt (for å arrangere en gruppe i VM, 8 lag) synes det klart at det må en ganske betydelig økonomisk sikkerhet i bunn om dette skal realiseres. Det fikk vi ikke forrige gang vi søkte om mesterskap. Vi synes imidlertid det er verdt å dykke dypere ned i tallene nå som begge våre naboland nylig har gjennomført mesterskap, der nøkkeltallene kan være svært sammenlignbare.
Til slutt tilbake til isen. Noe som er sikkert er at sesongen kommer til å inneholde opp- og nedturer for spillere, lag og supportere. Vi vil kjenne på skuffelser og gleder, flaks og uflaks. Midt oppe i dette står dommere som skal sørge for at kampen gjennomføres innenfor regelverket. «Ingen dommer, ingen kamp» heter det, og det stemmer. NIHF jobber derfor aktivt sammen med klubbene med å rekruttere, samt beholde dommere. Denne sesongen har vi sammen med Norsk Tipping flere prosjekter med fokus på holdninger og respekt for hverandre (Grønn fløyte, Fair Play, etc.), der vi oppfordrer alle til å bidra til trygge omgivelser på våre arenaer. Det gjelder enten du er spiller, trener, leder, foresatt eller tilskuer. På det laget er det også plass til flere. Vi håper du er en av dem sesongen 25/26.
Med ønske om en spennende sesong 25/26.
