Kjære alle sammen,
Først og fremst vil jeg ønske dere hjertelig velkommen til Gardermoen – og til nok et ishockeyting. For noen av dere er dette ett av mange ting dere har deltatt på. For andre er det aller første gang. La oss derfor gjennomføre dette på en måte som alle opplever som både hyggelig, forståelig og engasjerende.
Forrige helg var jeg dirigent på forbundstinget til Norges Fekteforbund. Selv om fekting er en idrett kjent for finesse og presisjon, bar tinget tidvis mer preg av en røff ishockeykamp. Så får vi på søndag vurdere hvilken idrett vårt eget ting lignet mest på.
Denne åpningstalen blir en kombinasjon av en oppsummering av tingperioden og en innledning til debatten om beretningene vi senere skal behandle.
For to år siden var utgangspunktet vårt et helt annet enn i dag. Vi hadde lagt bak oss en tung økonomisk periode, og forbundet befant seg langt nede i en bølgedal. Styret ba om tillit til å rydde opp – og det har vi gjort. Samtidig som vi kan være stolte av de sportslige resultatene, har vi klart å gjenreise forbundets økonomi. Men arbeidet stopper ikke her. Også i årene som kommer må vi ha stram kostnadskontroll på den ene siden og arbeide målrettet for økte inntekter på den andre. Ambisjonen må fortsatt være å satse enda sterkere på aktivitet og våre landslag.
Og, gode venner – jeg ville begått en stor forsømmelse dersom jeg ikke benyttet denne anledningen til å gratulere oss alle med den historiske bronsemedaljen i herre-VM i mai. Det var rett og slett en bragd av historiske dimensjoner.
Det siste regnskapet forbundstinget behandlet, for 2023, viste en negativ egenkapital på 8,9 millioner kroner. Regnskapet for 2025, som vi skal behandle her på tinget, viser en positiv egenkapital på 1,5 millioner kroner. Det er en forbedring på hele 10,4 millioner.
Et slikt resultat kommer ikke av seg selv. Det har kostet. Forbundet har måttet nedprioritere aktivitet og tiltak vi under andre omstendigheter gjerne ville gjennomført. Derfor vil jeg rette en stor takk til administrasjonen, som har levert en imponerende snuoperasjon.
Jeg vil også takke samarbeidspartnerne våre – både de som sto sammen med oss i motbakke, og de som har kommet til de siste årene. Jeg har selv prioritert å delta på aktiviteter og samlinger med disse viktige støttespillerne, fordi det er avgjørende at vi som forbund viser at vi verdsetter dem.
NIHFs driftsinntekter i 2025 var på 60,7 millioner kroner, mens driftskostnadene var 56,9 millioner. Resultatet ble dermed et overskudd på 4,2 millioner kroner.
La meg gå over til den sportslige utviklingen – og begynne her hjemme.
EHL har levert nok en sesong med publikumsrekorder i hallene og seerrekorder på TV 2s plattformer. Det forteller oss én ting: Ishockey er en idrett i vekst. Sesongen har vært jevnere enn på lenge, og det har vært dramatikk både i toppen og bunnen av tabellen. Nedrykkskampene ble igjen en thriller av de sjeldne og bekreftet at dette formatet er en suksess.
Jeg vil også trekke frem samarbeidet mellom Oslo Pride og klubbene på øverste nivå for kvinner og menn. Gjennom dette har ishockeyfamilien markert seg som en tydelig stemme for toleranse og mangfold.
Videre vil jeg fremheve samarbeidet med klubbene i EHL gjennom Elitehockey AS, som vi eier sammen med Norsk Topphockey. Jeg opplever at vi står samlet og trekker i samme retning.
Etter fire år med Bambusa-ligaen har vi nå fått SpareBank 1 Østlandet-ligaen som ny samarbeidspartner. Det er et spennende samarbeid som vil være viktig for oss i årene fremover.
På damesiden vil jeg spesielt trekke frem to ting. For det første har veksten i antall spillere ført til ny aldersinndeling og etableringen av en egen JU18-serie. For det andre var forbundsstyret modige da vi – som land nummer to i verden – lyttet til jentene og innførte tilnærmet like taklingsregler for jenter og gutter.
Resolusjonen fra tinget i 2022 – «Flere og bedre 2030» – har det blitt arbeidet målrettet med gjennom hele tingperioden.
Internasjonal toppishockey er beinhard. Vi konkurrerer mot nasjoner med enorme ressurser, og forskjellene ser bare ut til å øke. Det er viktig å ha med seg når vi vurderer prestasjonene til landslagene våre.
I parahockeyen har vi ikke nådd alle målene vi satte oss for herrene. Samtidig har vi tatt på oss vertskapsrollen både for B-VM i Skien, hvor kronprinsessen kom på besøk, og Paralympics-kvalifisering på Jessheim. På kvinnesiden har vi etablert et landslag som deltok i historiens første kvinne-VM og kom hjem med en historisk bronsemedalje. Det arbeides godt både med rekruttering og sportslig utvikling, og jeg håper også herrelaget kan ta nye steg på rankingen i årene fremover.
Kvinnelandslaget spilte i denne tingperioden på nivå én for første gang siden 1996, men motstanden ble for tøff og laget rykket ned igjen. Samtidig har JU18-landslaget siden 2019 klatret fra 16.- til 12.-plass i VM.
Går vi til guttesiden, lå U18-landslaget på 15.-plass i 2018. I år endte de på 9.-plass i VM og har holdt seg på øverste nivå i fire imponerende sesonger. U20-landslaget har på samme tid gått fra 17.- til 11.-plass og er igjen etablert på øverste internasjonale nivå.
Og så har vi herrelandslaget vårt, som kom hjem fra Sveits med historisk VM-bronse rundt halsen. Gratulerer til spillerne – og takk til trenere, støtteapparat, administrasjon, frivillige, klubbene hvor spillerne har sin hverdag, publikum og samarbeidspartnere.
Takk til Petter Stordalen som hentet laget hjem, og takk til Fotballforbundet som hyllet laget på Ullevaal – i kampen der også fotballen slo svenskene.
Jeg vil også takke tidligere landslagssjef Tobias Johansson for arbeidet han gjorde med generasjonsskiftet vi har vært gjennom de siste årene.
For meg personlig var det en opplevelse for livet å få være sammen med laget under VM. Jeg skulle egentlig hjem halvveis – men det var umulig å reise fra den oppturen.
Og det gir også rom for refleksjon. Under VM i 2025 sto jeg foran kameraene før nedrykkskampen og sa at vi var langt unna målsettingen om en VM-kvartfinale – en målsetting vedtatt av tinget. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommentatorer, eksperter og enkelte tidligere profiler mente kvartfinale var lysår unna. Ett år senere står vi her med bronsemedaljer. Det sier kanskje sitt.
La meg også løfte frem dommerne våre. De får ofte mest oppmerksomhet når noe går galt. Men uten dommere blir det ingen kamper. Derfor har jeg i alle mine år prioritert å møte dommere både på samlinger og i garderobene etter kamp.
Sesongen de nå har lagt bak seg er historisk. Norge har for første gang på 16 år hatt to dommere i VM for menn. I tillegg har norske dommere hatt 16 VM-oppdrag for IIHF, tre oppdrag for IPC og en plass i sluttspillet i CHL. Vi har også hatt to dommercoacher på oppdrag for IIHF.
Men de aller fleste kampene spilles lenger ned i pyramiden.
Her har forbundsstyret vært til stede på samlinger, turneringer og kamper over hele landet. Det er inspirerende å se engasjementet som vokser frem fra hockey- og skøyteskolene.
Hva hadde egentlig ishockeyen vært uten alle de frivillige?
Ishockeyfamilien har det siste året også fått flere parahockeylag og superlag. Det viser at ishockey er en idrett med plass til alle.
Flere og flere velger ishockey. Siden 2021 har medlemsveksten vært på om lag 36 prosent.
Til sesongen 2025/26 ble det løst 13 186 lisenser – 2 879 jenter og 10 307 gutter. Sammenlignet med 2021/22 har jentesiden vokst med over 60 prosent, mens guttesiden har økt med rundt 10 prosent. Totalt er lisensveksten på omtrent 18 prosent.
Også medlemstallene utvikler seg positivt. For 2025 er det foreløpig registrert 22 014 aktive medlemmer gjennom samordnet rapportering, mot 19 280 i 2024.
Informasjon og åpenhet
Det er umulig å informere så mye at alle alltid føler seg tilstrekkelig orientert. Men det skal ikke herske tvil om at både administrasjonen og den politiske ledelsen ønsker størst mulig åpenhet.
Jeg håper de fleste har fått med seg generalsekretærens jevnlige nyhetsbrev. Jeg håper også dere har sett utviklingen i våre sosiale medier rundt landslagene. Under VM i Sveits tok det nærmest av, og vi har bygget opp et fantastisk engasjement som vi nå må ta vare på.
Vi må også bruke momentumet den historiske VM-bronsen har gitt oss. Petter Thoresen har vært gjest på Nitimen, Noah Steen har vært fulgt av både NRK og TV 2, og flere av oss har deltatt i både Dagsnytt 18 og TV-nyhetene.
Men oppmerksomhet varer ikke av seg selv. Det nye forbundsstyret må forvalte denne interessen klokt og sørge for at ishockey fortsatt blir snakket om i hele Norge.
Vi har allerede sett at politikere – fra statsministeren til lokalpolitikere – har gratulert oss og engasjert seg i debatten om nye isanlegg. Det er veldig positivt, og et tydelig eksempel på at vi må smi mens jernet er varmt.
Sammen med StjernenVærste 2.0 har vi nå utviklet et hallkonsept som kan realiseres betydelig rimeligere enn Isbjørnhallen. Det senker terskelen for å få hallprosjekter opp til behandling ute i kommunestyrene.
Samtidig har vi, sammen med NIF, arbeidet for å sikre ishaller en særskilt plass i det anleggspolitiske programmet – og vi lyktes internt.
Idretten sa at is-anlegg, sammen med to andre anleggstyper, skulle få tilgang til en ekstraordinær pott som kunne utløse opptil 40 prosent spillemiddelandel av byggekostnadene. Rundt 250 millioner årlig var anslaget på potten.
Men ikke før Norges idrettsforbund hadde sendt inn idrettens innspill, så konkluderte Kulturdepartementet med at de bare viderefører dagens spillemiddelforskrift med kun noen små endringer.
Det betyr at kampen for is-anlegg fortsatt må kjempes og at vi i enda større grad må jobbe opp mot fylkeskommunene for å få gjennomslag.
Jeg må jo få si at dette var en stor skuffelse etter at idretten hadde lagt ned mye arbeid med det anleggspolitiske programmet.
Når det gjelder nye anlegg har det skjedd en positiv utvikling denne tingperioden. La meg trekke frem fire prosjekter vi har brukt tid på: StjernenVærste med sitt breddekonsept er realisert, Larvik er godt i gang der de jobber for en Isbjørnhall,Ringerike jobber ufortrødent videre med en ny elitearena og ikke minst Arena Fredrikstad med sine to flater hvor det første spadestikket ble tatt nå på onsdag.
Finland har omtrent fem ganger så mange ishaller per innbygger som Norge, og Sverige rundt tre og en halv gang så mange. Skal vi opp på svensk nivå, må det bygges rundt 150 nye ishaller. Vår oppgave blir å få flest mulig til å forstå hvorfor dette må prioriteres i årene som kommer.
Til slutt vil jeg igjen takke administrasjonen for den formidable innsatsen gjennom tingperioden. Uten deres lidenskap for ishockeyen og deres vilje til å løfte forbundet hadde vi ikke vært der vi er i dag. Med færre ressurser har dere levert tjenester til klubber, lag og regioner på et svært høyt nivå. Det står det stor respekt av.
Jeg vil også takke alle frivillige ildsjeler rundt om i klubber og regioner. Dere er ryggraden i norsk ishockey. Dere ser de unge og håpefulle ute på isen hver eneste dag. Dere er en hovedårsak til at norsk ishockey er i vekst.
Og helt til slutt: Takk. Takk for at jeg har fått lov til å være deres kaptein gjennom åtte år. Det har vært både motbakker og oppturer, men jeg ser tilbake på årene som lærerike, spennende og svært givende. Jeg har fått mange nye venner – og sportslig sett kan jeg vel si at jeg gir meg på topp. Så vil jeg rette en ekstra stor takk til Lise og Petter som er dere to jeg har samarbeidet tettest med disse årene.
Med det ønsker jeg oss alle et godt ishockeyting!