Sesongen 25/26 er nå på det nærmeste over, selv om selve «rosinen i pølsa», nemlig Hockey-VM, fortsatt gjenstår for herrelandslaget. Laget er på plass i sveitsiske Fribourg, VM-turneringen starter i dag fredag 15. mai, mens vi skal i ilden i morgen, lørdag 16. mai mot Slovakia.
Som vanlig gleder vi oss masse til å måle krefter på den største og viktigste arenaen, samtidig som spenningen og forventning bygger seg suksessivt opp mot mesterskapet. Drømmen er kvartfinale, samtidig vet vi at marginene er små, og at de riktige kampene må vinnes, også for å overleve. Det har ikke forandret seg.
Under ledelse av Patrick Thoresen har trenerteamet satt sammen et lag med en spennende mix av rutine og ungdommelig pågangsmot. Men selv om vi har et ungt lag har disse gutta vist gjennom sesongen og VM-oppkjøringen at de er klare for større utfordringer. Det er veldig spennende for norsk ishockey, også på sikt. Årets VM-tropp inneholder blant annet tre spillere som fortsatt holder junioralder (Victor Kopperstad, Tinus Koblar og Mikkel Eriksen). Det er et bevis på at det både gror og arbeides godt i norsk ishockey om dagen.
Før VM drar i gang ønsker vi å gi en liten status på virksomheten sett fra kontorene på Ullevål Stadion. Også denne sesongen har vi hatt fokus på rekruttering. Å stimulere klubbene til å sikre etterveksten til norsk ishockey er en av de viktigste oppgavene vi har. I forkant av sesongen opprettet vi derfor en fast stilling som rekrutteringsansvarlig i NIHF, der oppgaven har vært å hjelpe klubber i rekrutteringsarbeidet. Det er derfor gledelig at både medlems- og lisenstallene våre øker fra sesong til sesong. Ved utgangen av 2025 var vi over 10 000 gutter og over 2500 jenter som spilte ishockey.
Vi er dermed flere enn noen gang, og vi opplever en tydelig økning fra sesong til sesong.
Å få flere spillere til sporten vår er en ubestridt glede. Samtidig krever det at vi også fokuserer på anleggssituasjonen. Noen steder er det faktisk inntaksstopp av nye spillere, ettersom ishallene er sprengt med aktivitet fra morgen til kveld. Vi trenger derfor flere ishaller. Dels for å kunne ta imot den økte rekrutteringen i eksisterende klubber, men også for å kunne tilby idretten vår til miljøer i nye geografiske områder. I dag er våre 54 ishaller fordelt på 32 av landets 357 kommuner. Det er under 10% av kommunene det, noe som betyr at mange i dette landet aldri får muligheten til å teste idretten vår. Å være avhengig av naturis, selv om vi bor langt nord, er dessverre ikke et alternativ lenger. Derfor er vi opptatt av å skape et løft på anleggssiden de neste 3-6 årene.
Hvordan få til det? Det er kommunene som i all hovedsak bygger idrettsanlegg, særlig de som er kostnadskrevende. Som følge av en stadig mer presset kommuneøkonomi, taper idrettsanlegg ofte i kampen om kommunale midler. Man anser seg ikke ha råd. Også i kampen om spillemidler, som skal gå til idrettsanlegg, kommer ishaller dårlig ut. Der smøres midlene heller tynnere ut, med støtte til flere og mindre anlegg. Vi håper derfor NIF får gjennomslag for at det vedtas et nytt anleggspolitisk program der ishaller er prioritert. Av erfaring vet vi at når slike program etableres så bygges det også ishaller. Det virker.
I løpet av årets sesong har vi revidert våre krav til EHL-haller. Et massivt arbeid der det skal rettes en stor takk til ressurspersoner i Norsk Topphockey for bidraget. Kravene har vært styrende for Arena Fredrikstad som skal stå klar i november 2028. Og fortsatt har vi vårt konsept rundt Isbjørn-hallen, en noe mindre arena som vil fungere godt til de alle fleste nivåer under EHL. Like spennende har det vært å følge det som skjer på «Værste» i Fredrikstad. I løpet av det siste året har Stjernen fått satt opp en ishall for barn og unge som har alle de viktigste funksjoner man trenger, og som samtidig er innenfor en økonomisk ramme som gjør den interessant for mange. Vi ønsker å gjøre «Prosjekt Værste» til en pilot som kan benyttes også andre steder, og har derfor inngått et samarbeid med GRIFF Arkitektur som har tegnet hallen. I løpet av 2026 håper vi å kunne presentere et ferdig konsept inkludert både bygge- og driftskostnader for en slik type «lavkost-hall». Ser vi dette prosjektet i sammenheng med potensiale for økte satser gjennom spillemidlene så drømmer vi om et etterlengtet anleggsløft de neste 3 til 5 årene.
Mye hos oss har handlet om økonomi de siste årene. Dels det uføret vi havnet i høsten 2023, der all egenkapital var brukt opp, og gjelda var på 9 MNOK, men også utfordringene med å opprettholde aktivitetsnivået når alt av varer og tjenester vi benytter har blitt dyrere. Nå, etter to tøffe år med redusert bemanning, tøffe prioriteringer og knallhard disiplin, er vi derfor stolte av å kunne legge frem nok et årsresultat bedre enn budsjett for Forbundstinget i midten av juni. Det har kostet, men samtidig vært tvingende nødvendig.
I løpet av disse to årene har vi bygget nettverket vårt «stein for stein» gjennom å ta godt vare på de som har vært med oss, samtidig som vi har klart å attrahere nye inn. At alle partnere som har inngått samarbeid siden høsten 23 fortsatt er med oss i dag, det er et godt tegn. Tusen takk til alle dere som tror på oss, på det arbeidet vi gjør, og på det vi fremover skal gjøre sammen med dere. Men for å være tydelig, det er fortsatt plass til flere på dette LAGET. For skulle vi ønske vi hadde mer aktivitet for landslagene våre? Definitivt. Skulle vi ønske vi hadde flere ressurser administrativt? Definitivt. Men det har det dessverre ikke vært rom for. Vi befinner oss fortsatt et stykke unna både det vi ønsker å være, og de vi ønsker å sammenligne oss med internasjonalt, når det gjelder aktivitet. Men vi får mye ut av lite. Takket være mange dyktige folk som brenner og har lidenskap for norsk ishockey. Og som går den «ekstra mila» på vegne av oss alle.
Rekruttering, anlegg og økonomi er alle rammebetingelser som må være på plass for at vi skal kunne dyrke den lidenskapen vi har, nemlig spillet. Her hjemme har vi lagt bak oss en sesong der EHL har strukket seg til nye høyder gjennom publikumsrekord i seriespillet, og et meget engasjerende og spennende sluttspill. Vi ser hva nye arenaer gjør for produktet vårt, både kommersielt og for å nå nye tilskuere. En ishockeykamp handler om mer enn selve kampen, det har blitt en totalopplevelse som gjør at ishockeyfamilien vokser i både antall og mangfold.
Våre landslag fortsetter å prestere bra internasjonalt. Sesongens høydepunkter har vært U20-landslaget som rykket opp til øverste nivå i desember, og U18-landslaget som nok en gang, på dramatisk vis, klarte å holde plassen i toppdivisjonen. Det er det 4. året på rad vi klarte dette, noe som aldri har skjedd før. På jentesiden ble VM for JU18 og kvinnelandslaget som forventet tøft, men begge presterte godt i avgjørende kamper og opprettholdt sin status internasjonalt.
I NHL fortsetter Mats Zuccarello sin imponerende karriere for Minnesota Wild, der han fremstår bedre enn noen gang i en alder av 38 år. Emil Lilleberg har vokst seg til en bauta i forsvaret til Tampa Bay Lightning, mens Michael Brandsegg-Nygaard har fått sin debut hos Detroit Red Wings.
For vårt Paralandslag ble det en blandet sesong, i og med at de ikke klarte å kvalifisere seg til Paralympics, mens det for Para Kvinner ble en historisk bronse under det første VM for kvinner noensinne.
Noen ord også om våre dommere. Denne sesongen har Markus Wannerstedt dømt mange toppkamper i svenske SHL, som følge av utvekslingen vi har med svensk ishockey. Han er nå, som en av to norske dommere, tatt ut til å dømme VM. Det er lenge siden sist.
Med dette ønsker vi å takke for nok en massiv, spennende og begivenhetsrik sesong sammen med dere. Vi er ydmyke for den tilliten organisasjonen viser oss med å styre skuta, og vil gjøre det vi kan for å utvikle norsk ishockey ytterligere.
Nå retter vi fokuset mot VM, og ønsker #hockeygutta masse lykke til i Sveits. Deretter en riktig god sommer til dere alle, så ses vi når en ny sesong drar i gang høsten 2026!
Mvh 