Når vi nå skriver mars og de første vårdagene er her, står ishockeysesongen foran sin mest spennende tid. Sluttspill, og kampen om Kongepokaler. Det har en helt egen klang i vår idrett. Dette selv om det har vært spilt kamper siden tidlig september i alle våre ishaller, at Stavanger Oilers og Storhamar allerede er kåret som seriemestere i henholdsvis Sparebank 1 Østlandet-ligaen og EHL, og sluttspillet har startet for noen.
Ser vi tilbake på årets seriespill i EHL legger vi bak oss tidenes sesong i norsk ishockeypublikumsmessig. Aldri før har det vært flere tilskuere på kamp, med et snitt på 2116 pr kamp, og nesten 500 000 totalt sett før sluttspill. Samtidig viser tall fra TV at antall seere fortsetter å øke fra sesong til sesong. Min valgte sannhet på hvorfor er at klubbene har blitt veldig profesjonelle på både markedsføring og kamp-dags opplevelser. Det er rett og slett gøy å være på kamp. Det være seg kreativiteten de viser i forhold til tema-kamper (Bamsekamp, etc.), «super-fredager» eller verdi-baserte temaer som Pride. Selvsagt er vi godt hjulpet av noen nye arenaer og en jevn serie, men jobben skal gjøres også. Derfor har det tatt noen sesonger før de nå har fått full uttelling i Asker og på Jordal. Denne sesongen har kampene her fremstått som en «happening» man ikke ønsker å gå glipp av. Øye-testen forteller også om endring i demografien blant publikum, der innslaget av unge, og særlig jenter, er påfallende. Det er mye som tyder på at «ishockey-familien» både utvides og blir flere fra år til år.
På landslagsfronten er det nå gammelt nytt at Sjur Robert Nilsen måtte trekke seg som landslagstrener av helsemessige årsaker. De fleste har sikkert også fått med seg at Petter Thoresen skal lede laget under årets VM. Med det er alle brikkene på plass rundt gutta, men det har vært en trøblete reise. Som dere husker avsluttet vi forrige sesong med at Tobias Johansson takket for seg etter VM i Danmark, 2 sesonger før tiden. Vi skrev da juni, ferien nærmet seg, og vi var uten landslagstrener. Etter noen måneder med usikkerhet landet først Patrick Thoresen som Sportslig ansvarlig for landslaget, før Sjur Robert Nilsen ble landslagstrener. Check! Trodde vi. Så kom helse-situasjonen til Nilsen, og igjen stod vi uten landslagstrener.
Nye planer måtte legges. Vår vurdering var at til tross for en meget navn-sterk sportslig stab, med massevis av erfaring fra banen, ønsket vi mer rutine på kampledelse. Vi var derfor svært glade når Petter Thoresen, takket ja til oppdraget. Petter har alltid vist en enorm stolthet over å få representere Norge, noe han ga klart uttrykk for også denen gangen. Teamet med Petter, Jonas Holøs, Ole-Kristian Tollefsen og Daniel Jørgensen, sammen med Patrick Thoresen, innehar en miks av erfaring, profesjonalitet og ikke minst mentalitet som vi synes er veldig spennende. Patrick Thoresen, Ole-Kristian Tollefsen og Jonas Holøs har vært av våre mest markante landslagskapteiner de siste 15 årene, så lederskapet bør ikke bli mangelvare her. I tillegg vil disse unge, ambisiøse norske trenerne, som er fremtiden vår, få mulighet til å lære av vår beste på nært hold. Det er minst like spennende.
For kvinne-landslaget så fokuseres det nå på VM i Budapest, som starter den 12. april. Laget skal igjen ut i et tøft mesterskap, der alle kan slå alle. Dette er siste gang VM arrangeres i april, ettersom IIHF har endret på sesongplanen for jentene. Fra neste sesong vil VM bli avviklet i november. Dette gjøres for at jenter som spiller profesjonelt i USA og Canada (i Premier WomensHockey League, eller PWHL) skal kunne delta. Slik VM ligger nå (april) kolliderer det kalender-messig med sluttspill der borte, og man risikerer derfor at ikke alle de beste jentene deltar i VM. For vår del betyr det at etter vårens VM så er neste mesterskap i november 27.
For våre U18-gutter så står et nytt A-VM for døra. I april skal de til Slovakia, hvor de igjen skal måle krefter med verdens 10 beste nasjoner. Vi har nå vært på toppnivå i 4 sesonger på rad, noe vi aldri har klart før. Vi krysser fingre for at det også blir et femte.
Noen ord om dommersiden som er det god utvikling hos oss. Det målrettede arbeidet vi har gjort på hjemmebane, og et tett samarbeid internasjonalt, gir resultater. Partnerskap og utbytteprogram med land som Sveits, Sverige, Latvia og Ungarn under sesongen gir våre dommere verdifull internasjonal erfaring. Det er riktig å trekke frem samarbeidet med SHL i Sverige som spesielt verdifullt. De bidrar med sine erfaringer, fagkunnskap og god support inn mot våre dommersamlinger, men også med dommerutveksling. Det har resultert i at vår egen hoveddommer Marcus Wannerstedt har dømt flere kamper i SHL enn i EHL hittil i 2026. Vi har også dommere som er tatt ut til prestisjefylte internasjonale oppdrag som Champions Hockey League og Paralympics.
Når det gjelder Para har etterdønningene etter den mislykkede kvalifiseringen til Paralympics lagt seg. Vi har vært i dialog med nære støttespillere om veien videre og er glade for at de positive til å være med. En av hovedmålsetningen fremover blir å styrke klubbaktiviteten inne Para, slik at ikke all aktivitet foregår i regi av landslag. Det som derfor skjer på klubbsiden i Stavanger og Vålerenga er veldig gledelig, og vil være et viktig bidrag inn i utviklingen av sporten videre. At det også den siste tiden er etablert Para-aktivitet i Tønsberg er også verdt å nevne i denne sammenheng.
Nå rettes imidlertid fokus mot jentene, som forbereder seg til et nytt VM. Forrige gang tok vi en historisk bronsemedalje som dere sikkert husker, noe som ga mersmak. Vi ønsker jentene lykke til i mesterskapet.
Også i 2025 har økonomi vært på agendaen så og si hver dag for oss. Til tross for at vi er mer attraktive for samarbeidspartnere og gjennom dette øker våre inntekter, så utlignes økte inntekter av kostnadsøkningen vi opplever i forbindelse med våre aktiviteter. Det gjør at marginene fortsatt er små, og at vi fortsatt må ha disiplin på kostnadssiden. Vi har lagt et nøkternt budsjett for 2026, der vi dessverre ikke har fått plass til alt vi ønsket av sportslig aktivitet. Sånn er hverdagen i hockey-Norge, og vi er ikke noe unntak. I løpet av mars blir års-resultatet for NIHF klart, samtidig som klubbene skal sende inn sine års-regnskap til kontroll hos NIHF. Til tross for små marginer hos alle tror vi tallene vil vise at det er kontroll på økonomien i norsk ishockey. Så hadde vi alle selvsagt sett at den var større.
Under OL ble norsk idretts mange medaljer behørig lagt merke til av en samlet verdenspresse. De lurer på hvordan vi som nasjon klarer dette år etter år. Samtidig bet noen seg merke i at vi ikke deltok med ishockeylag, noe som avstedkom artikler i internasjonale tidsskrifter og nasjonal oppmerksomhet på NRK. Begge steder ble det påpekt mangel på haller som er grunnleggende årsak. Og når statskanalen setter fokus på temaet i beste sendetid skaper det engasjement, og kanskje moment?
Bra, for vi trenger avgjort flere ishaller. Det er kommunene som i all hovedsak bygger disse ishallene. Ishaller er kostnadskrevende anlegg. Kommuneøkonomien er presset. Dette er en dårlig kombinasjon. Ofte taper da idretten mot lovpålagte oppgaver. Vi, sammen med resten av norsk idrett, ønsker derfor veldig sterkt at anleggspolitisk program som prioriterer kostnadskrevendeanlegg som ishaller er. Vi ønsker at idretten sjøl skal få bestemme både hvilke type anlegg vi har behov for og hvor det er en fornuftig plassering av dem. Dette står idretten samlet om, og er spilt inn til sentrale myndigheter. La oss håpe de lytter til oss brukere.
NIHF må også evne å tenke nytt innenfor anlegg. NIHF har tidligere utarbeidet et konsept for Isbjørn-hall, der kostnadene ligger på om lag 50 MNOK, eks. tomtekostnader. Dette for å gjøre det enklere og mer oversiktlig for de som ønsker å bygge en ishall. Nå jobber vi med et billigere konsept, der vi håper å få de totale kostnadene nærmest halvert. En prototype på en slik «rubb-hall» er nå satt opp på Værste i Fredrikstad, der de har offisiell åpning i løpet av kort tid. Med enda et hall-konsept tilgjengelig, til lavere kost, tror vi at flere kommuner vil vurdere etablering av ishall fremover.
Forrige uke meddelte President Tage Pettersen han hans periode som leder av organisasjonen er over til sommeren. Det skjer på Forbundstinget 13. juni. Han kan da se tilbake på 8 år i rollen som forbundets øverste leder. Jeg har de siste 2,5 årene samarbeidet tett med Tage, der vi som forbund har vært gjennom tøffe økonomiske tider. Alltid til stede, alltid tilgjengelig, korrigeringer og justeringer når det har vært påkrevd, støtte og tillit når det har vært behov. Han har heller aldri vært redd for å fronte de ubehagelige sakene. Det som ligger fremst i minnet er selvsagt den økonomiske smellen i 2023, og de beslutningene som fulgte av det. Her stod han rak både internt og utad. Hans alltid tilstedeværelse på de ulike arrangementene vi har, enkelt kamp eller turnering, landskamp eller miniputt-runde, gutter eller jenter, Para eller Superlag, har vært verdsatt av alle. At han fortsatt vil stå på for norsk ishockey, både i perioden frem til juni, men også senere, er jeg ikke det minste i tvil om. Han er som oss andre infisert av en helt spesiell lidenskap for sporten vår.
Tilbake til isen. Helgen 7. og 8. mars ble «Girls Global Game» arrangert i hele verden, Vår representant var Skedsmo ishockeyklubb. Arrangementet falt sammen med den internasjonale kvinnedagen 8. mars. GGG er et initiativ fra Internasjonale ishockeyforbundet, der man setter fokus på Jentehockey over hele verden, samtidig. Vi er veldig stolte av den utviklingen vi har sett på jentesiden de siste årene, ikke bare i form av vekst i antall utøvere, men også institusjonelle tiltak som organisasjonen har gjort, det være seg å lovfeste egen Jenteansvarlig i styrene, en helhetlig kampstige eller tillatelse av taklinger. Vi øker stadig antallet jenter på spillersiden, men trenger fortsatt flere trenere, ledere og dommere. Her har vi, sammen med klubbene, fortsatt en jobb å gjøre.
Til slutt, de mest spennende kampene står foran oss. Det være seg sluttspill, Forbundscuper eller turneringer for barn og unge. I dagens urolige verden kan ishockeykamper fungere som helt nødvendige avbrekk fra alle uroligheter. Der alt for noen timer handler å få «den j…. gummiskiva» i mål!
Benytt deg av den muligheten. Måtte det beste laget vinne!
Med vennlig hilsen
