Høsten er på vei over til vinter, og ishockeysesongen 2026/27 ruller på. Her hjemme er alle nivåer i gang. I EHL har vi gjennomført første del av seriespillet, og sesongens første internasjonale opphold er unnagjort. Samtidig har det skjedd veldig mye denne høsten som gjør at det passer godt med en oppdatering og statusrapport fra oss.
La oss begynne med det siste som har skjedd. Fredag 30. oktober kom informasjon fra idrettens voldgiftsrett, Court of Arbitration for Sport (CAS), om at Russland ikke lenger kunne utestenges fra internasjonale mesterskap. Avgjørelsen kom overraskende på hele den internasjonale ishockeyfamilien, både når det gjaldt tidspunkt og innhold, og resulterte, som dere nå er kjent med, i umiddelbare reaksjoner fra mange av medlemsnasjonene. Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) har siden 2022 vært tydelig i sin holdning overfor Russland, og har et kongressvedtak om at Russland og Belarus er utestengt fra internasjonale mesterskap så lenge konflikten i Ukraina pågår. Dette vedtaket fornyes hvert år av IIHF-kongressen. Det er dette IIHF-vedtaket som er blitt utfordret av Russland, og som CAS nå har besluttet at man ikke hadde gode nok argumenter for å opprettholde. CAS vedtok derfor at Russland skulle gjeninnsettes i alle mesterskap med umiddelbar virkning.
Vedtaket fra CAS fredag 30. oktober gjorde at Norge, sammen med mange andre av de store nasjonene, reagerte raskt. Mandag 2. november informerte styret i Norges Ishockeyforbund IIHF om at vi, med den informasjonen vi da hadde, ikke ville stille til kamp mot Russland under VM 2027 dersom vi ble satt opp mot dem. Vedtaket er ikke en boikott av mesterskapet, men en uteblivelse fra kamp mot Russland, på lik linje med det flere andre land vedtok. I ettertid har flere av de andre hockeynasjonene også lagt til at de ikke vil delta i mesterskap der Russland deltar, altså en full boikott. Man kan derfor trygt si at dette var en felles aksjon fra en samlet ishockeyfamilie.
Moralsk sett opplevdes dette som et enkelt valg, selv om konsekvensene fortsatt er uoversiktlige. Det var imidlertid viktig for NIHF å gi IIHF denne informasjonen så tidlig som mulig, slik at de kunne ta dette med inn i sitt styremøte som ble avholdt samme uke. Vedtaket fra NIHF er i prinsippet en støtte til vårt eget internasjonale forbund og deres vedtak om utestengelse av Russland, som CAS nå har overstyrt.
Konsekvensene av hele dette sakskomplekset er i skrivende stund uavklart. Idretten er pålagt å følge CAS' beslutning, samtidig som medlemsnasjonene har sagt sin tydelige mening. Pucken ligger nå hos IIHF, men også hos myndighetene i de ulike nasjonene. Vi har i over ett år planlagt for at vårt U20-landslag skal spille VM i Edmonton i desember. Om CAS' vedtak blir gjennomført, får Russlands U20-landslag tilbake sin plass i VM, og Norge ryker ut. Det med kun fem uker til mesterskapet. Det er nesten ikke til å tro!
Det som kan endre dette, er den canadiske regjeringens beslutning nylig om å nekte visum til russiske statsborgere, og dermed stoppe muligheten for deltakelse i VM. I så fall løser Canadas vedtak alle praktiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av dette junior-VM, samtidig som Norge sikres deltakelse.
Det vil også gi IIHF tid til å vurdere alternative løsninger for kommende VM, ikke minst det vi skal delta i med seniorlandslaget i Tyskland i mai 2027.
Mine refleksjoner rundt dette er at dersom man virkelig vil bruke idretten aktivt mot Putins regime, så må man ikke overlate til hver enkelt idrett å ta standpunkt til deltakelse og arrangementer. Da bør myndighetene i de ulike landene sette foten ned, slik at avgjørelsen blir løftet bort fra idretten og opp på politisk nivå, der den hører hjemme. Slik det er nå, opererer de fleste idretter på egen hånd, noe som både gjør vedtak og gjennomføring mer komplisert og mindre virkningsfullt, akkurat slik de landene som er utestengt, ønsker. Det er mitt personlige syn. Inntil det skjer, vil vi gjøre det vi kan for at vårt U20-landslag skal få delta i det mesterskapet de rettmessig har kvalifisert seg til i Canada neste måned. Her er ikke siste ord sagt når dette skrives.
Men denne høsten har også satt oss på prøve på den hjemlige arenaen, og da med tanke på gjennomføringen av seriespillet i EHL. Fem dager før seriestarten kom nyheten om at Sparta var konkurs. På kort varsel måtte vi ta stilling til hvordan serien skulle gjennomføres, samt hvordan kvalifisering og opp- og nedrykk skulle foregå. For NIHF er det et viktig prinsipp at vi, så langt det lar seg gjøre, har avklart konkurranseforutsetningene før start. Dermed hadde vi kun få dager på å vedta serieformatet. Etter en helhetsvurdering av tilgjengelig informasjon, herunder terminlisteforhold, arenatilgjengelighet, økonomi og innspill fra klubbene (som var delt i sine tilbakemeldinger), endte forbundsstyret med å vedta en serie på 40 kamper. En vanskelig beslutning å ta, særlig med tanke på tidsaspektet. At økonomi var en vesentlig faktor i beslutningen, synes opplagt. Vi vet at noen av våre klubber fortsatt sliter økonomisk, og det siste vi ønsker, er flere historier som Sparta. Det er en mager trøst at vi ikke er alene om dette, men at klubber i andre land og i andre lagidretter også sliter. Det finnes det flere ferske eksempler på.
Over til noe betydelig hyggeligere. Starten på årets EHL-sesong har vært fantastisk, der toppoppgjørene har kommet på løpende bånd. Vi ser nå en «all-time high» for EHL både i publikumsfremmøte og seertall på TV. Ligaen fremstår også mer «competitive» enn noen gang, om vi ser på resultatene. Ja, fortsatt er det «de store» helt i toppen, men det er veldig gledelig at Nidaros fra Trondheim har tatt nye steg og fremstår som årets overraskelse så langt.
Dykker man ned i resultatene fra kampene, ser vi at det er lenge mellom hver gang man ser de store forskjellene i målscore. Det scores i snitt 5,75 mål per kamp, og i over 70 % av kampene skiller det tre mål eller mindre mellom lagene. Den typiske EHL-kampen avgjøres med ett til to måls forskjell, noe som betyr at ligaen blir jevnere år for år. Litt påvirkning har nok reduksjonen i antall lag hatt, der flere av spillerne som ble tilgjengelige fra Sparta, nå befinner seg i andre klubber og således har styrket dem.
Fra media får vi statistikk som viser at antall seere så langt denne sesongen overgår hele fjoråret, samtidig som tilskuerstatistikken fra EHL viser en markant økning. Snittet har så langt i sesongen økt fra om lag 2000 til over 2500 tilskuere per kamp sammenlignet med like mange kamper i fjor. Det er svært gledelig.
I SpareBank 1 Østlandet-ligaen har Stavanger Oilers inntatt sin sedvanlige plass på toppen av tabellen og virker minst like solide som tidligere sesonger. I Hockeyliga1 (1. divisjon) er Comet sesongens overraskelse så langt, men de følges tett av Gjøvik Hockey, som mener alvor med sin satsing mot EHL. Hockeyliga1 har de siste sesongene utviklet seg til å bli en attraktiv og spennende arena for både klubber og spillere med ambisjoner om å etablere seg i toppen av norsk ishockey. Det er veldig gledelig. På nivået under, i 2. divisjon, skjer det også mye spennende etter at Sparta, gjennom seniorlaget i breddeklubben, har startet tilbaketoget i norsk ishockey raskt og med full kraft. Det gir ekstra sus til hele divisjonen. Fra før inneholder divisjonen lokaloppgjør i Bergen, mellom TIF Viking og nykommeren Åsane, der det allerede er høy temperatur. Når også Rosenborg deltar i samme divisjon, der de har med seg deler av tilskuermassen fra RBK fotball, er det duket for stor stemning på mange av kampene. Det nasjonale seriespillet er definitivt i gang og engasjerer folket.
Forrige uke ble sesongens første internasjonale vindu gjennomført, med internasjonal matching for flere av våre landslag. Kampene ble på mange måter et «statement» på at vi har løftet oss flere hakk på den internasjonale stigen. Hør bare: U18-landslaget gikk ubeseiret gjennom firenasjonersturneringen i Tyskland, der sterke nasjoner som Slovakia (4–1), Tyskland (6–1) og Danmark (8–1) ble slått. Vårt U20-landslag gikk ubeseiret gjennom sin turnering i Danmark, der Ukraina (4–1), Danmark (5–2) og Østerrike (4–0) ble beseiret i tre strake kamper. Legg til at seniorlandslaget, les #hockeygutta, vant sin pulje i European Cup of Nations etter seire over Frankrike og Ungarn, mens man tapte etter straffer mot Slovenia. Av rapportene å dømme var Norge best i alle tre kampene, men hadde utfordringer med uttellingen. I sum tør vi påstå at norsk landslagshockey på guttesiden befinner seg på et bra sted akkurat nå.
Av våre jentelandslag spilte JU18-landslaget tre landskamper mot Danmark i Kristiansand, der det unge norske laget vant komfortabelt de første to kampene, mens Danmark kjempet seg tilbake i siste kamp, som de vant. De skal ha nye kamper i desember, før sesongens store mål, VM, spilles i Finland i januar. Kvinnelandslaget, aka #hockeyjentene, møter Frankrike til landskamper på Gjøvik denne uka. Kampene spilles torsdag og fredag, begge dager kl. 20.00, og de kan ses på TV 2.
Også innen paraishockey er det spennende tider, der kvinnene skal spille VM i Australia senere denne måneden, mens gutta skal til Dubai i juni 2027 for sitt VM. Eksotiske hockeysteder og spennende opplevelser, der vi særlig på jentesiden har forhåpninger etter deres bronsemedalje sist. Forberedelsene er godt i gang med samlinger på hjemmebane før avreise til Australia den 20. november. På utviklings- og rekrutteringssiden har vi hatt fokus på etablering av 3-mot-3-samlinger der utøvere på alle nivåer, fra helt nybegynnere til landslagsspillere, kan delta ved at vi deler banen inn i tre soner for aktivitet. Dette er et prosjekt vi har stor tro på. Siden sist har vi også knyttet til oss legenden Rolf Einar Pedersen i arbeidet med spiller- og utstyrsutvikling, noe vi allerede ser resultater av. Ingen kjenner sporten bedre enn Rolf Einar.
På denne tiden av året er det meste av fokuset vårt i administrasjonen rettet mot driftsoppgaver. Det handler om å iverksette og gjennomføre alle sportslige planer, rekruttere nye utøvere samt drifte kamp- og konkurransevirksomheten vår. Samtidig går det ubønnhørlig mot årsavslutning og et nytt budsjettår. Ut fra prognosene så langt kan vi med rimelig sikkerhet slå fast at 2026 også blir et bra år for Norges Ishockeyforbund økonomisk. Gode sportslige resultater har gitt økonomisk uttelling, samtidig som vi har klart å øke de kommersielle inntektene. Arbeidet med fokus på økonomi og kostnader har samtidig fortsatt blant alle involverte, noe som gjør oss trygge på at vi har tatt nye steg økonomisk når året 2026 endelig avsluttes. Men som vi har gjentatt til det kjedsommelige, er økonomisk kontroll ikke en prosess som kan «sjekkes ut» som gjennomført og ferdig. Det er en kontinuerlig prosess som handler om nitidig arbeid, disiplin og kultur. Hver dag. Det arbeidet er nødt til å fortsette om vi skal lykkes.
Noen påminnelser til slutt. I februar (11.–13.) spiller #hockeygutta European Cup of Nations på Jordal Amfi, der Ungarn, Østerrike og Danmark er motstandere. Dette blir første mulighet til å se «bronselaget» på hjemmebane denne sesongen. Billetter til disse kampene blir lagt ut for salg snart. I mai gjør vi de siste forberedelsene til VM i Tyskland når Latvia gjester oss. Kampene spilles på Hamar fredag 7. og lørdag 8. mai, så det er bare å huke av i kalenderen.
Vi som har fått tilliten til å jobbe for norsk ishockey, skal fortsette å gjøre det vi kan for å ta sporten vår videre. I den jobben setter vi utrolig stor pris på støtten og samarbeidet fra alle dere der ute, enten det er spillere, ledere, trenere, dommere, frivillige, supportere eller samarbeidspartnere. Etter vårens smått uvirkelige opplevelser, som følge av «mirakelet i Zürich», er hverdagen definitivt tilbake for oss. Det har denne høsten vist. Men vi tror noe av hemmeligheten for å lykkes er å elske nettopp denne hverdagen, med alle sine opp- og nedturer. Det er der lidenskapen må ligge. Og det gjør den definitivt.
Med ønske om en god førjulstid til dere alle!