Vi aksepterer at mange også etter å ha lest vår begrunnelse vil være uenige med oss, men kanskje vil enkelte få en bedre forståelse for hvorfor vi har gjort som vi har gjort.
For oss har saken flere dimensjoner. Den overordnede dimensjonen knytter seg til pengestrømmen til norsk idrett. Det er slik at all statlig finansiering av norsk idrett, inkludert finansiering av ishaller og andre idrettsanlegg er en direkte konsekvens av hvor stort overskuddet til Norsk Tipping blir. Mindre omsetning i Norsk Tipping betyr mindre penger til norsk idrett. Det er en ordning man kan synes mye om - mange mener idretten burde få sin finansiering over statsbudsjettet, mens andre er skeptiske til at man i så fall vil måtte konkurrere med sykehjem, eldreomsorg, veier, skoler etc. om pengene, og er redd idretten ville gå tapende ut av en slik kamp. Andre igjen synes det er et snev av dobbeltmoral i at idretten skal finansieres av folks hang til gambling og spill i forskjellige former, men vi nøyer oss for denne diskusjonens del med å konstatere at dette er situasjonen idag inntil Stortinget fatter et annet vedtak.
Konsekvensen av denne situasjonen er at å arbeide for å øke omsetningen til en konkurrent av Norsk Tipping betyr at man arbeider for mindre penger til norsk idrett. Dette passer dårlig med at vi samtidig klager over at det ikke bevilges mer penger til for eksempel bygging av ishaller.
Samme argumentasjon gjelder for Norsk Tippings (NT) samarbeidsavtale med Norges Ishockeyforbund (NIHF). I tillegg til at NT's overskudd går til norsk idrett som forklart over, har NT samarbeidsavtaler med enkelte særforbund. NIHF er ett av disse, og NT er NIHFs suverent største sponsor/samarbeidspartner. Det er takket være denne avtalen at NIHF er i stand til å drifte juniorlandslagene, spillerutvikling, trenerutdanning, dommerutdanning osv. osv.. Uten disse midlene er det denne typen aktiviteter som vil måtte reduseres. Det er derfor ikke merkelig at NIHF er spesielt opptatt av å opptre på en måte som gjør at vi ikke risikerer å sette denne avtalen på spill, samtidig som vi også ønsker å bidra til at NT's overskudd blir så høyt som mulig. Det innebærer at vi forventer at de som representerer NIHF ikke aktivt arbeider for en konkurrerende virksomhet.
Den tredje dimensjonen er spørsmålet om solidaritet med det system som har gjort det mulig å drive idretten til det nivå som kreves for å kunne spille på elitenivå. Man kan mislike systemet, men man kommer ikke unna det faktum at det er finansieringen gjennom NT's overskudd som gjør det mulig å drive barne- og ungdomsidrett. Vi føler en forpliktelse til å bidra til at dagens og morgendagens barn og ungdom får minst de samme muligheter som dagens eliteutøvere hadde. Det gjør vi best ved å hjelpe til at NT's overskudd blir best mulig, slik at det kanskje blir gitt tilskudd til flere ishaller, våre juniorlandslag får bedre forutsetninger, våre barn får bedre kvalifiserte instruktører osv, osv.
Til slutt er det en juridisk dimensjon som jeg nevner for at hele bildet skal bli klart. NHL er en frittstående, kommersiell organisasjon som ikke er tilsluttet eller underlagt noen internasjonal idrettsorganisasjon som feks IOC eller det internasjonale ishockeyforbundet. Det betyr at NIHF ikke har noen som helst rett til å blande seg inn i hvilke avtaler en norsk spiller i NHL involverer seg i, og det har vi da heller ikke gjort. Men, i det øyeblikk en utøver trekker på seg en norsk klubb- eller landslagsdrakt er han underlagt Norges Idrettsforbunds lov, og den sier at det kun er særforbund eller andre organisasjonsledd (kretser, klubber) som har rett til å tegne samarbeidsavtaler med næringslivet. Med andre ord må en utøver som tegner en privat sponsoravtale ha godkjennelse fra sin klubb eller sitt særforbund for å gjøre dette.
I denne konkrete saken gjelder det promotering for et selskap det ikke er tillatt etter norsk lov å reklamere for på norsk jord. Det ligger i sakens natur at NIHF eller NIF ikke ville gi tillatelse til en slik avtale. At reklame for selskapet sendes på TV skyldes at det aktuelle TV-selskapet kringkaster fra et land der det ikke foreligger et slikt forbud.
Dette er altså en ikke en sak som først og fremst dreier seg om Mats Zuccarello Aasen, og om at NIHF ønsker å "ødelegge" for ham. Vi ønsker tvert i mot ham og alle våre utøvere all mulig suksess, både sportslig og kommersielt. Noen ganger får imidlertid en sak dimensjoner som er større enn enkeltutøveren, der grunnleggende, prinsipielle spørsmål står på spill. Dette er etter vårt syn en slik sak, og det er derfor vi har sett oss nødt til å ta den beslutning vi har tatt.
En liten kommentar til slutt: Noen spekulerer i at NT har lagt press på eller forsøkt å påvirke NIHF til å ta denne beslutningen. Dette kan vi avvise. NT har ikke på noen måte uttrykt noen som helst oppfatning i dette spørsmålet, og beslutningen er fullt og helt Norges Ishockeyforbunds.