Owe Luthcke fikk tilliten til å få dømme finalekampen mellom USA og Canada i sitt første A-VM i Para Ice Hockey.
Reisebrev fra Sør-Korea
av Owe Luthcke
Jeg startet å dømme Para Ice Hockey i 2006, der debuten fant sted under Paralympics i Torino. Siden den tid har både nivået på lagene og kvaliteten på dommerne blitt veldig mye bedre. Oppover årene har jeg også dømt Europamesterskap (2007), 4-nasjoners turnering (2015) og B-VM (2016) i Para Ice Hockey.
Turneringen i Sør-Korea var mitt første A-VM, og det var derfor ekstra spennende. Mitt utgangspunkt var å skaffe gode erfaringer, og forhåpentligvis kvalifisere meg til Paralympics i 2018.
Det var en lang flytur over, i tillegg til mye venting og transport dit vi skulle. Alle lag, dommere og arrangører bodde på samme hotell i et skiområde som heter Yang Pyang, der alle skiøvelsene under OL 2018 skal avholdes. Selve turneringen fant sted i en helt ny og flott arena i Gangneung med kapasitet til ca 12.000 tilskuere.
Vi hadde 3 dager til å komme oss på før turneringen startet., og de brukte vi til å gjøre oss kjent med isen, arenaen, garderobeforholdene og annet praktisk. I tillegg ble det avholdt møter der vi gikk gjennom retningslinjer for turneringen, fokusområder og forventninger, samt at vi diskuterte løsninger på diverse kampsituasjoner som vi fikk se på video.
Vi fikk oppdragene for de første 4 dagene, og jeg ble tildelt følgende kamper:
- Tyskland – Sør-Korea
- Canada - Italia
- Canada - Sverige
- Standby Canada - Sør-Korea og USA - Tyskland
Etter de første kampene var det en fridag for alle, og vi ble tildelt de siste oppdragene i de innledende kampene. Det var spennende å se hva slags kamper man fikk videre, da noen oppgjør anses som mer krevende enn andre. Jeg ble tildelt USA – Canada (dag 6) og USA – Sør-Korea (dag 8), og ble glad for tilliten jeg fikk med å få dømme de høyest rankede lagene. Spesielt USA – Canada er et krevende oppgjør, da de er i en annen liga sammenlignet med de andre nasjonene. De er overlegne i både hurtighet og i det fysiske spillet, samt at det er mye følelser involvert.
Da alle de innledende kampene var ferdigspilt var det en spent stemning, men mest spenning, om hvem som skulle få dømme finalen mellom USA og Canada. Fram til nå hadde jeg fått gode tilbakemeldinger, men det var allikevel over all forventning at vi tre som dømte USA og Canada i grunnspillet også fikk dømme de i finalen. Dette var enda en bekreftelse på at vi hadde gjort en bra jobb.
Finaletrioen: David Nothegger (AUT), Owe Luthcke (NOR) og Andreas Lunden (SWE)
De mentale forberedelsene startet umiddelbart. Vi visualiserte på situasjoner som kan oppstå og hvordan håndtere dem - men like viktig; hvordan unngå at vanskelige situasjoner oppstår. Vi la en kampplan som kunne surre rundt og modne i underbevisstheten i et snaut døgn.
På kampdagen dro vi til ishallen tidlig for å forberede oss, både hver for oss og sammen som en trio.
Det er ganske kult å gå ut på isen før en finale i et VM. Det var dessverre ikke mer enn 800 tilskuere, men de var utstyrt med klappere og andre innretninger som skapte bra stemning.
Kampen startet akkurat som forventet, med høyt tempo og harde taklinger. Det tok ikke lang tid før første utvisning kom; interference på målvakt. Denne utvisningen var mest sannsynlig avgjørende for at ikke kampen utartet seg negativt, og vi fikk en god dag på jobb. Canada er det beste laget i denne kampen og vinner fortjent 4-1.
Vi fikk supre tilbakemeldinger fra alle 3 veilederne, og en klapp på skulder av våre dommerkollegaer. Job well done!
Etter en innholdsrik sesong i GET-ligaen og Para Ice Hockey-VM skal jeg nå nyte noen dager uten hockey før jeg tar fatt på forberedelsene til neste sesong.
God sommer!