Differensiering, hospitering og selektering er ofte grunnlag for diskusjon. Uenighet her kan være skadelig for klubben, foreldremiljøet, trenerne og ikke minst spilleren som er den absolutt viktigste aktøren. For å motvirke diskusjoner bør klubben ha nedfelt i sin sportsplan retningslinjer for hvordan det skal håndteres. Det er utfordrende for NIHF sentralt å sette standardiserte retningslinjer, da hver klubbs situasjon er unik. Allikevel ønsker NIHF å ta et generelt standpunkt for hjelp og trygghet til alle involverte aktører. Overordnet handler det om at det er SPILLEREN og dens beste som skal være fokus, på denne måten sikrer vi ishockey på spillernes premisser.
- Differensiering handler om positiv forskjellsbehandling gjennom å tilpasse tilbudet slik at hver enkelt spiller får det tilbudet som er rett for den. Barn og ungdom (og voksne) er forskjellige. Å gi alle et tilpasset tilbud basert på deres egne forutsetninger er avgjørende for å skape morsom og utviklende aktivitet. Differensiering kan gjøres ulikt og det er å anbefale at man varierer metodene. Nedenfor er noen eksempler på differensiering;
- På en og samme stasjon/øvelse kan spillerne få ulike oppgaver tilpasset sitt nivå. I en pasningsøvelse kan for eksempel enkelte få i oppgave å stå stille og spille pasninger seg imellom, mens andre kan bevege seg å spille pasninger mellom hindre.
- Man kan gi spillerne ulike forutsetninger i en øvelse. Eksempelvis kan en spille 1 mot 2, mens da de to andre spiller 2 mot 1.
- Man kan la spillerne hospitere på en annen lagenhet.
- Hospitering inngår altså som en del av et differensiert treningstilbud. Å hospitere betyr at man deltar på aktivitet med en lagenhet man normalt ikke er en del av, eksempelvis lagenheten over/under. Gjennom hospitering vil spilleren få tilgang på økt aktivitetsmengde og et nivå ens egen lagenhet ikke innehar. Det er viktig å ta hensyn til spillerens beste og huske at det ikke er sikkert alle ønsker et slikt tilbud. Samtidig kan fysiske og psykiske faktorer gjøre at hospitering ikke er lønnsomt for den aktuelle spilleren på det aktuelle tidspunktet. Her er det viktig å ta hensyn til spillerens beste og kontinuerlig vurdere behovet. Hospitering er ofte gjenstand for diskusjon. Tidlig og tydelig kommunikasjon er å anbefale, og ved planmessighet i en hospiteringsordning vil man sikre transparens og forutsigbarhet. Husk at hospitering er for å stimulere spilleren, ikke lagenheten som mottar hospitanten. Ved hospitering i barneidretten er det viktig å huske at alle skal få det samme tilbudet (ref. NIFs bestemmelser om barneidrett).
- Selektering går ut på at man velger ut enkelte spillere i spillergruppa og gir disse et ekstra tilbud. Dette er problematisk og uønsket da det går på bekostning av de resterende. Selektering kan gjøres på forskjellige måter som topping i kamp, hospitering for kun noen eller generelt fokus på et fåtall spillere. NIHF er imot selektering og det er heller ikke lov i barneidretten.