Sesongen 18/19
I sesongen som har våre landslag vist at de holder stand internasjonalt, men at trenden vi har sett med våre yngre landslag de siste sesongene begynner å gjøre seg gjeldende også på seniornivå.
Vi opplever stadig tøffere konkurranse internasjonalt, der kampen om å ta det neste steget, ja sågar også for å holde posisjonen, krever stadig mer av oss. De store nasjonene blir bare sterkere, ikke minst i kraft av enorm ressurstilgang, samtidig som det satses friskt i mange «nye» ishockeynasjoner.
Historien viser at vi presterer best (VM 2011, VM 2012) når VM-troppene i hovedsak består av spillere som spiller - og har sentrale roller - i internasjonale toppligaer (SWE, RUS, GER, SUI, etc). Det er en observasjon som er kjønnsnøytral, dvs den gjelder både jenter og gutter.
Enkelt forklart handler det om at kamparenaen i VM holder et så høyt nivå at kun de beste ligaene i verden er i nærheten av dette.
Når vi skal konkurrere på dette nivået handler det derfor om at vi gjennom vår daglige treningshverdag, herunder vår spillerutvikling, vårt seriespill og våre landslagsprogram, kommer så nærme det internasjonale nivået vi ønsker å konkurrere på. Da vil våre landslagsspillere stå enda bedre rustet til å møte utfordringene de møter internasjonalt, samtidig som de blir attraktive for spill i topp internasjonale ligaer.
Nye tiltak hjemme i Norge
Noen av de tiltakene NIHF har iverksatt de siste sesongene handler om å møte den stadig tøffere konkurransen vi ser internasjonalt. Forbundsstyret har allerede vedtatt å redusere utenlandskvoten i prestasjons-seriene fra 7 til 6 for kommende sesong. Det ligger videre en intensjon om ytterligere reduksjon, til 5, fra og med sesongen 20/21.
Dette for å stimulere våre toppklubber til å satse enda mer på eget utviklingsarbeid, samt tilgodese norske spillere med flere tilgjengelige plasser i ligaen. NIHF tror samtidig det er viktig at våre norske spillere også innehar sentrale roller når kamper skal avgjøres, det vil si overtall, undertall, siste minuttene av kampene, etc. Erfaring man tilegner seg fra disse situasjonene er viktige å ta med seg til den internasjonale arenaen.
Så er det selvsagt at de norske spillerne også må være dyktige nok til å fortjene plassen, men uten erfaring er det vanskelig å vise dette.
Med en reduksjon av import-kvoten øker sannsynligheten for at norske spillere får bekle fler av disse rollene.
1-2 div. og Get-ligaen
I 1 divisjon blir det også endringer. Kommende sesong vil den bestå av 9 lag, mens antallet fra sesongen 20/21 vil reduseres til 8. Vi tror denne spissingen vil styrke 1. divisjon, og gjøre den mer attraktiv for både spillere og klubber med ambisjoner. Hvert år «uteksamineres» mange unge spillere fra våre ishockeygymnas, etter å ha satset tre år på kombinasjonen av ishockey og utdanning. Ikke alle disse er klare for GET-spill direkte etter junioralder.
I søken etter videre utvikling og en tilfredsstillende kamparena har ikke 1 divisjon fremstått som attraktiv nok. De har derfor enten blitt værende i GET-klubben og endt uten istid i kamper, trappet ned, eller sluttet. Gjennom de siste sesongenes resultater til klubber som Ringerike, Narvik og Grüner, tror vi dette er i ferd med å snu. Ved å styrke konkurransen ytterligere (færre lag får delta) tror vi dette kan bli «trinnet i vår utviklingsstige» vi har manglet, ett godt trenings- og kamptilbud mellom GET og junioralder som vil komme både spillere og klubber med GET-ambisjoner til gode.
For å gi lag i 1 divisjon nødvendig forutsigbarhet for sin satsning mener vi det er viktig at det også etableres en levedyktig 2. divisjon. I fjor var det kun 4 lag påmeldt, noe som ikke var tilfredsstillende. Denne sesongen er det pt 7 lag påmeldt, noe som gjør også denne serien interessant. På dette nivået, som påmeldingsserie, kan og vil, nye miljøer, få kjenne på tilværelsen med seniorhockey innenfor Prestasjonsdelen vår. Tromsø er siste eksempel på dette, som nye i 2 divisjon sesongen 19/20.
Landslagsaktiviteter
Ved siden av å legge til rette for vårt hjemlige seriespill, så er NIHF’s oppgave å gjennomføre landslagaktiviter for alle landslag. Vi har i dag 8 landslag i drift (Para, senior menn og kvinner, U20, JU18, U18, JU16, U16).
Internasjonalt er det satt av 4 «vinduer» gjennom sesongen der landslagsaktivitet i alle land foregår. Vi har de siste sesongene klart å fylle de fleste av disse «vinduene» med aktivitet for alle våre landslag (unntaket er JU16 som er helt i startfasen internasjonalt). Det betyr at aktivitetsnivået under sesong har økt betydelig for landslagene våre.
I tillegg koster det penger, og det er her de store nasjonene befester sin stilling ytterligere. De har ressursene, og like viktig, de sørger for nødvendig kvalitet gjennom å matche mot hverandre. Så selv om vi har klart å øke aktiviteten totalt sett de siste sesongene (kvantitet) må vi samtidig også jobbe for å ha så høy kvalitet som mulig på samlingene. Det handler om å møte de beste nasjonene til kamp, slik at vi får sett hvor lista ligger med tanke på internasjonalt nivå.
Hvorfor vi, innenfor våre rammer, har prioritert aktivitet i form av internasjonale kamper er fordi vi både mener den erfaringen er avgjørende viktig i spillerutviklingen, samtidig som dette er noe spillerne ofte mangler i sin klubbhverdag.
I Norge deltar mange lag på turneringer utenlands i tidlig alder, men dette avtar drastisk i de viktige ungdomsåra (U16, U18 og U20).
Som en konsekvens av at vi anser internasjonal matching som avgjørende viktig, samt det faktum at mange spillere kan gå en eller flere sesonger uten internasjonale kamper (første-års spillere i en gitt årsklasse og unge seniorer), har vi sett behovet for å etablere så kalte «mellom-landslag».
De siste sesongene har vi hatt ett U25-landslaget som har deltatt i en internasjonal turnering i St. Petersburg, vi har U19-landslag som deltar i 4-nasjoners i februar hver sesong, samt at vi har hatt samlinger for U17-landslag, både med landskamper og innenfor Isbjørn-prosjektet. Det vi ser kan være neste prosjekt er U22-landslag for kvinner.
Erfaringene fra landslagenes samlinger, dvs hvordan vi står oss som lag, og som enkeltspillere, forsøker vi å formidle til spillere, trenere og klubber direkte, eller som i fjor via egne møter i etterkant av samlingene. Vi hadde to slike fellesmøter sist sesong, der klubbtrenere og skoler ble invitert til å delta. I møtet la hver landslagstrener frem sine erfaringer og inntrykk. I tillegg diskuterer vi ulike caser for videre utvikling.
Utviklingsprosjekter
Denne sommeren innebærer siste sesongen med vårt sentrale spillerutviklingsprosjekt Isbjørn. Gjennom 5 sesonger har unge gutter og jenter (15-18 år) fra hele landet fått ekstra oppfølging, først og fremst gjennom samlinger sommerstid. De første sesongene mest barmark, deretter samlinger med kombinasjon av barmark og is. De siste tre sesongene har vi også hatt med U17-årgangen en uke til Virumäki i Finland, der de beste finske ekspertene har fått gitt sine råd om treninger og utviklingsarbeid.
I høst skal Isbjørn-prosjektet som helhet evalueres, og det skal utarbeides en ny plan for NIHFs videre spillerutviklingsmodell.
Tett på
Sist sesong etablerte vi også, i samarbeid med Olympiatoppen Øst, «Tett på». Prosjektet retter seg mot utøvere som er ute av junioralder, som spiller i Norge, og som sikter mot OL 2022. Samlinger, testregime og tett oppfølging i hverdagen er stikkord for dette prosjektet, som har målsetting om å sikre etterveksten på våre seniorlandslag. Dette spissede prosjektet har så langt ikke hatt noen jenter inne, men kandidater vil bli vurdert underveis.
I alt vårt utviklingsarbeid tilbake i tid har testing av fysisk form stått sentralt. Vi tror fysikk er en helt avgjørende byggestein for å kunne konkurrere internasjonalt, samt bygge nødvendig prestasjonskultur.
Vi har alltid støttet oss til Olympiatoppen når det gjelder fysiske parametre og trening, noe som den tidligere «Utviklingstrappa» og «Iron Man-konkurransen» er et produkt av. Det har blitt hevdet at testene der ikke er ishockey-spesifikke nok, mens andre har påpekt at sporten har endret seg i løpet av disse årene, slik at det er andre egenskaper som er viktigere nå (eks hurtighet). Det er selvsagt sannhet i begge argumentene, selv om det fortsatt er opplagt at det aldri er en ulempe å være i god fysisk form. Men den opprinnelige utviklingstrappa har derfor nå blitt evaluert og revidert, med hjelp av kyndig personell som innehar god kompetanse på fysiologi, fysisk trening og ishockeysportens egenart.
I tillegg innhentet vi erfaringer og kunnskap fra andre nasjoner. Etter en test-periode, blant annet i Isbjørn-prosjektet, er det nye test-batteriet nå lansert. Det ligger på www.hockey.no. Dette test-batteriet vil være gjeldende for oss i vår spillerutvikling, på våre camper og samlinger, samt inn mot klubbene.
IRONMAN
IRONMAN, som arrangeres lørdag 3. august for GET-klubbene, vil imidlertid beholde sitt format tilnærmet likt pga logistikken med å teste mange lag på en dag.
Trenerutdanning
Når det gjelder vår trenerutdanning er vi hele veien i dialog med NIF om struktur og form. Vår utdannings-stige spenner seg i dag fra Intro-kurs som oppstart, videre gjennom Trener I, II og III. Ønsker du flere kurs har vi et godt samarbeid med Sverige om deltakelse på deres Elitetrener-utdanning. Nå om dagen jobber vi med å ferdigstille «dyktiggjøringskurs» på nivå, dvs at vi kan tilby videreutdanning/fordypning på det nivået du ønsker å virke, eller ønsker å fordype deg i visse emner (eks skøyteteknikk, fysisk trening, backspill, etc).
For Målvakts-trenere har vi tilbud om MV-I og MV II, mens vi samarbeider med Sverige om plasser på deres MV-III kurs. De vi nå diskuterer er å etablere et intro-kurs for Målvakts-trenere for å gjøre terskelen mindre for de som ønsker å bidra på dette feltet.
Intro-kursene gjennomføres hvert år regionalt, og er rettet mot de som skal virke hos de minste barna (U8-U10). Det arrangeres også årlige Trener 1-kurs regionalt for trenere på neste nivå (U11-U13). Ettersom det viser seg at vinteren er en hektisk periode for veldig mange, har vi de siste sesongene også benyttet sommeren til å gjennomføre trenerkurs.
Vi har hatt veldig god påmelding på Trener 1 sommerstid, mens vi denne sesongen også har testet ut Trener II på Lillehammer i juni med gode erfaringer. I tillegg har vi gjennomført Trener III i forbindelse med U17/Isbjørn-samling i Virumäki, Finland i Juli. Det kan se ut som det er enklere å sette av nødvendig tid om sommeren enn under en hektisk vintersesong for mange av våre treneremner.
For å attrahere flere inn i trenergjerningen gjennomførte vi sommeren 2018 et såkalt «Fast Track-trener I» for aktive spillere med lang erfaring, også det med positive erfaringer. Der vi fortsatt sliter er med å rekruttere jenter til trener-utdanningen. Her synes fortsatt terskelen å være for høy.
Når det gjelder den hjemlige sesongen for aldersbestemte lag ser den ut til å bli svært aktivitetsrik. Aldri har vi hatt så mange lag påmeldt til seriespill for jenter og gutter. På jentesiden vil det bli rene jenteserier for årsklassene JU8-JU10, JU11-JU13 og JU16. Spesielt gledelig er det at det er 7 lag påmeldt i JU16-serien, mens det er 13 lag påmeldt (fordelt på region Vest og Østlandet) i JU11-JU13.
Rekruttering
I rekruttering av jenter ligger det både en forpliktelse, og en mulighet for oss, til å vokse oss enda større. Jentene må få sin selvsagte plass til å utøve idretten vår, på lik linje med gutta. Vi er på vei, men fortsatt er det for mange, med for mye «gammaldags baggage». Her har vi ett felles ansvar alle sammen.
På guttesiden (NIHF administrerer ikke serier under U11, det gjøres regionalt) har vi måttet dele inn i både tre og fire avdelinger i de aldersbestemte klassene pga stor påmelding. Det gir oss muligheter til å dele geografisk der det krav og/eller fornuftig, samt etter ferdighet for å kunne gi et tilpasset spilletilbud der det er mulig. Som alltid er dette utfordrende med tanke på å finne riktig antall lag i hver avdeling, riktig antall kamper og ikke minst nivå. Prosessen har foregått under våren og sommeren med klubbene via mail, samt gjennom egne seriemøter i de eldste årsklassene. Antall lag påmeldt til seriespill er en klar indikasjon på at det jobbes bra med rekrutteringen, ett arbeid som aldri må stoppe opp. Snart er sommeren på hell og fokuset må rettes mot rekruttering av nye barn gjennom våre Skøyte- og ishockeyskoler som har oppstart i september/oktober.
Som nevnt innledningsvis så skal det under høsten startes et arbeid med ny Strategiplan norsk ishockey. Den planen skal omhandle hele virksomheten. Toppen av virksomheten har sin selvsagte plass i en slik plan, og nettopp derfor var det gledelig at NIHF og Norsk Topphockey rett før ferien undertegnet en ny samarbeidsavtale. Vi, som er små, er helt avhengig av at alle drar i samme ende av tauet, slik gode og suksessrike lagspillere ofte gjør.
Avslutningsvis noen få ord om annet arbeid som venter oss denne høsten. Vi jobber med ferdigstillelse av en ny Sportsplan for virksomheten. Vi skal evaluere vår Trenerstige, både strukturen og innholdet, samt etablere dyktiggjøringskurs. I og med stadig større aktivitet ønsker vi å gjennomgå vår sesongplan, herunder kampavvikling i yngre klasser (kampkollisjoner, kampantall, seriesystem, etc). Til slutt så ønsker vi også å se nærmere på struktur og tilknytningsformer for de som ønsker å spille ishockey på hobby-nivå i Norge, dsv seniorhockey under prestasjon. Dette er en stadig økende del av vår virksomhet som krever at vi har en plan på hvor vil.
Med ønske om en fortsatt god sommer, og ikke minst spennende sesong 19/2020
På vegne av sporten i NIHF, Petter Salsten.