Ishockey er en ekstremt hurtig idrett der skiftene skjer utrolig raskt. Dette gjør at spillerne må evne å håndtere alle mulige situasjoner, da det ikke er tid til å vente på at én bestemt spiller skal løse den bestemte situasjonen. Første spiller inn i situasjonen må håndtere det han eller hun møter på.
Historisk har det vært mye fokus på posisjonene (back, ving, senter) og lite fokus på rollene (A1, A2, F1, F2), dette ønsker vi å endre. Moderne ishockey spilles med alle fem spillerne delaktige i alle spillets faser, backer må kunne delta i angrepsspillet og løpere må involvere seg i forsvarsspillet. Dette kommer blant annet av at:
- Spillet er så hurtig at man ikke kan vente på "rett" spiller, førstemann må løse situasjonen.
- Hurtigheten i spillet gjør og at situasjonene som oppstår på banen vil være dynamiske og åpne, ikke forutbestemte. Altså vil alle mulige situasjoner oppstå overalt på banen og ha behov for ulike løsninger.
- Det er et relativt begrenset antall spillere på isen per lag (5), da er man avhengige av alle spillerne i alle faser.
For å utvikle allsidige spillere som mestrer de fire rollene og ikke bare en bestemt posisjon, må de stimuleres kontinuerlig i alle rollene og i utallige forskjellige situasjoner. En situasjon er aldri lik i kamp, derfor gir det ingen mening og låse opp situiasjonene og valgmulighetene på trening.
Ishockeyspillet baserer seg på fire roller. Rollene er funskjonelle og knyttet til den situasjonen du er i, ikke posisjonen din på banen. Spillerne bytter roller kontinuerlig etter hvert som pucken skifter eier (se video). Derfor er det viktig å lære spillerne å spille situasjonen de er i, ikke posisjonen de har på banen. Dette kalles for situasjonsbestemte roller.