Utviklingen av tekniske ferdigheter handler som mye annet om mengdetrening. Både gjennom organisert trening, men vel så mye om egenorganisert aktivitet styrt ut ifra spillerens ønske og motivasjon.

Kvalitet vs. kvantitet

Det er to sentrale parametere når det kommer til teknikktrening, kvalitet og kvantitet. Kombinasjonen er avgjørende da det er viktig å ha mange nok repetisjoner (kvantitet) og sørge for at repetisjonene gjøres rett slik at vranglære unngås (kvalitet). 

Jo yngre spillerne er jo viktigere er prinsippet om kvantitet - antall repetisjoner. For de aller yngste er det fint med en innføring i sentrale momenter som for eksempel hvordan du holder kølla eller at grunnstillingen er utgangspunktet for skøytegåingen, men utover dette handler det i hovedsak om flest mulig repetisjoner.

I takt med at spillerne vokser blir kombinasjonen av kvalitet/kvantitet viktigere. Det handler fortsatt om å få mange repetisjoner, men disse må og gjøres med kvalitet. Det kan bety at spillerne trenger litt pause mellom hver repetisjon eller at du som trener bryter av underveis for å coache, for så å fortsette med teknikktreningen. 

For spillere i ungdomssegmentet og eldre kan bruk av video være et egnet verktøy når det kommer til teknikktreningen. Her kan spillerne ha med nettbrett eller telefon ut på isen og filme hverandre mens de gjør repetisjoner, for så å se på videoen sammen før neste repetisjon. Dette vil skape et større eierskap til egen utvikling og gjøre at de effektivt hjelper hverandre med å bli bedre. Ofte vil spillerne selv evne å se hva de mestret bra og hva de kan forbedre til neste repetisjon.

Åpne vs. lukkede øvelser

Det finnes i hovedsak to måter å gjøre innlæring på, åpne og lukkede øvelser.

En åpen øvelse er når spilleren selv står fritt til å foreta valg. Åpne øvelser bygger på det som heter oppdagende læring og er velegnet for å stimulere spillerens kreativitet, beslutningstaking. I tillegg fremmer det en mer kamplik situasjon der spilleren selv må foreta det valget den mener er best i den aktuelle situasjonen.

Innlæringsmetoden kan gjøres gjennom både oppgavestyrt metode og situasjonsbestemt metode. Oppgavestyrt er når du som trener gir en oppgave, men spillerne velger selv hvordan de løser oppgaven. Et eksempel kan være at spillerne skal jobbe med innerskjær (det er oppgaven). Du som trener sier at spillerne skal gjøre dette gjennom å bevege seg fritt rundt i en endesone, altså er det helt opp til spillerne hvordan de gjør det. De vil da selv bestemme hvor høy fart de har, hvor ofte, når de gjør det, om de gjør det forlengs/baklengs, hvilken retning beveger jeg meg i forhold til motspillere, etc.

Situasjonsbestemt metode er når du som trener konstruerer en situasjon som skal stimulere ønsket læringsmoment. Om vi fortsetter med eksempelet om innerskjær kan eksempelet være at spillerne gjennomfører «stiv heks». Gjennom øvelsen vil spillerne naturlig ofte havne på innerskjæret.  

En lukket øvelse er når øvelsen ikke er åpen for egne valg, men det er forutbestemt hva spilleren skal gjøre. Lukkede øvelser sikrer mange repetisjoner på elementet man ønsker å trene på og kan være velegnet for å "terpe". Om igjen målet er innerskjær vil et eksempel være at spillerne får beskjed om å gå c-cut innerskjær opp til red-line og tilbake. Faren her er at øvelsen blir lite kamplik og skaper lite refleksjon og autonomi hos spilleren. Samtidig kan slike øvelser fort påvirke spillernes konsentrasjon i negativ retning som igjen vil sikre dårlig læring.

Pass på å varier bruken og husk viktigheten av å stimulere spillernes kreativitet og funksjonelle teknikk, så vel som isolerte tekniske ferdigheter. Normalt bør det være en overvekt av åpne øvelser for å sikre best mulig innlæring.

Funksjonell teknikk

Med funksjonell teknikk menes det at spilleren klarer å anvende teknikken han/hun besitter i en kamplik situasjon. Det er fort at målet med teknikktreningen blir å mestre teknikken/øvelsen i seg selv, da er det er viktig å huske at formålet med teknikktreningen er å gjøre spillerne bedre rustet for å møte kamplike situasjoner. 

Et eksempel kan være en spiller som evner å stå på en skøyte og på ytterskjæret i en sving samtidig som spilleren har en albue i isen. Her er det ingen tvil om spillerens tekniske kompetanse på denne øvelsen, den er imponerende. Samtidig hjelper ikke det om den samme spilleren ikke klarer å stå på det samme ytterskjæret og håndtere pucken i en kampsituasjon mens en motspiller setter press. Med andre ord er ikke teknikken funksjonell.

Å gjøre rendyrkede teknikkøvelser er på ingen måte farlig. Med det sagt er det viktig at majoriteten av teknikktreningen skjer kamplikt og gjerne i et «spill/motspill»-miljø der du hele tiden forholder deg til motspiller(e) og eventuelt medspiller(e). Husk hva som er formålet med teknikktreningen.

Teknikk er individuelt

Hva som er god og effektiv teknikk har ikke noe fasitsvar. Alle spillere er individuelle og ingen vil ha den eksakt samme skøyteteknikken, skuddteknikken, osv. Det er noen fellesnevnere i hva som er mest effektivt, men samtidig vil det kunne både se annerledes ut og gjennomføres ulikt hos spillerne. Det er viktig å la spillerne finne «sin» teknikk, samtidig som trenerne selvfølgelig må lære bort nøkkelmomentene rundt hva som er sentralt når det kommer til å være mest mulig effektiv i teknikken(e).