Pasningsspill er sammensatt av både korrekt teknisk utførelse (tekniske ferdigheter) og samspillet mellom pasningslegger og pasningsmottaker (samhandling).
Som alle andre tekniske ferdigheter kreves det mange repetisjoner for å bli flink til å spille pasninger og å ta dem imot.
Teknisk sett finnes det flere pasningstyper, der hver enkelt har sine fordeler. Felles for alle pasningstypene er at de fordrer en god grunnstilling og skrujernsgrep.
Overordnet bygger det tekniske i pasningsspillet på to hovedemner; pasning og mottak. Igjen kan du bryte disse to emnene ned i fire delemner; forehandpasning, backhandpasning, forehandmottak og backhandmottak.
Drapasning er normalt startnivået for å trene pasninger. En drapasning stimulerer til myke pasninger og mottak, og legger et godt fundament for å lære seg andre pasningsteknikker senere. Drapasninger kan gjøres med både rettvendt og sidevendt kropp, og på backhand og forehand (som illustrert i videoen nedenfor).
Nøkkelmomenter for drapasning
En håndleddspasning går raskt å spille og har normalt mye kraft/fart. Den forutsetter en "snert" i håndleddsbevegelsen og er den vanligste pasningsteknikken å benytte. Etter hvert som spillerne er bekveme med å spille drapasninger er håndleddspasninger et fint neste steg.
Nøkkelmomenter for håndleddspasninger.
Ettersom ishockey er en idrett med høyt tempo og raske skifter er evnen til å spille direktepasninger viktig for å håndtere tempoet. Direktepasninger kan spilles både på forehand og backhand, stillestående og i bevegelse, og det er viktig at spillerne håndterer å gjøre dette i alle situasjoner. I takt med at spillerne blir eldre og tempoet øker, øker og behovet for direktepasninger.
En flip-pasning kan være effektivt dersom en motstander er i mellom pasningslegger og -mottaker, og du må spille pasning over for eksempel en kølle.
Nøkkelmomenter for en flip-pasning er:
Samhandling er ikke en direkte teknisk ferdighet, men påvirker naturlig pasningsspillet. Det er viktig å være bevisst på at pasningsspill handler om mer enn bare pasningsleggeren (A1), det handler vel så mye om mottakeren (A2). Hva gjør A2 for å bli spillbar? I hvilken posisjon er A2 når vedkommende får pasningen? Er vedkommende fremoverrettet, eller rygger du/går baklengs og havner i en defensiv posisjon? Forståelsen av de fire rollene er sentralt når det kommer til vellykket pasningsspill.
Last ned utfyllende informasjon om samhandling som tema HER.